Quantcast
Channel: design – Abito
Viewing all 37 articles
Browse latest View live

Høyden er viktigere enn flere rom

$
0
0

Den nyoppførte eneboligen ser slett ikke ut som et typisk ferdighus.
-Husleverandøren har bare stått for skallet på huset, resten har vi tegnet selv – fra vinduene og utstikkene på taket til romfordelingen innvendig. Nabohuset er tilfeldigvis akkurat samme husmodell, men ligner ikke i det hele tatt, forteller Lene Rosseland Sømme, som bor i huset sammen med samboeren Kjetil og tvillingguttene Oliver og Leander på fem år.
Lene Rosseland Sømme er utdannet dekoratør og jobber som boligstylist, og er dessuten aktiv på blogg og Instagram under navnet Funksjonelt.com.

En halvvegg med peisovn på begge sider skiller stuen fra spisestuen.
En halvvegg med peisovn på begge sider skiller stuen fra spisestuen. Alle foto: Gorm Kallestad, NTBScanpix

Mange kommer flyttende inn i nytt hus og oppdager at møblene ikke passer. Da vi planla huset, visste jeg akkurat hvor jeg ville ha ting, og tegnet rommene etter det.
Lene Rosseland

Da familien skulle flytte inn i ny bolig på Nesøya i Asker, hadde hun klare formeninger om hvordan huset skulle være.
-Det viktigste kriteriet var kanskje å få skikkelig takhøyde på stuen, vi prioriterte det fremfor flere rom. Dessuten trengte vi mer plass, og la til en ekstra etasje på de opprinnelige tegningene.

Familien var nøye med å beregne god plass til stort spisebord med plass til mange gjester.
Familien var nøye med å beregne god plass til stort spisebord med plass til mange gjester.

Mye lys var også viktig, og stuen fikk derfor tegnet inn skyvedører i glass ut mot balkongen, i tillegg til et sirkelformet vindu på den øvre delen av veggen.

Plass til alt

Lenes arbeidshverdag handler om å innrede boliger for salg, og hun er derfor godt trent i å vurdere hvordan et rom best kan møbleres. Da hun skulle bygge nytt hus, ble rommene delvis planlagt ut fra møblene som skulle stå der.
-Mange kommer flyttende inn i nytt hus og oppdager at møblene ikke passer. Da vi planla huset, visste jeg akkurat hvor jeg ville ha ting, og tegnet rommene etter det. Jeg visste for eksempel hvor jeg ville ha spisebordet og hvor stort det skulle være, og målte opp og tegnet rommet slik at det ble plass, forklarer hun.
Spisebordet er for øvrig i betong, og ikke så enkelt å flytte rundt på.
-Det er forferdelig tungt. Jeg kjøpte det i en butikk i Sverige, og selve bordet var ikke så dyrt – men det var veldig dyrt å transportere, påpeker hun.

Siden gulvene er hvite, har vi satt inn en del svarte møbler. Og svart piperør, jeg liker kontrasten mellom svart og hvitt, sier Lene Rosseland Sømme.
Siden gulvene er hvite, har vi satt inn en del svarte møbler. Og svart piperør, jeg liker kontrasten mellom svart og hvitt, sier Lene Rosseland Sømme.

 

Kjøkkenet har benkeplater i marmor. Bildet på veggen er tatt av Julie Pike.
Kjøkkenet har benkeplater i marmor. Bildet på veggen er tatt av Julie Pike.

Til gjengjeld tåler bordet det meste, noe som er en fordel med to femåringer i huset.
-De lager mye liv og røre. Men vi har likevel ikke lagt så mye vekt på å ha barnevennlige løsninger. Guttene har soverom og kjellerstue i kjelleren der de kan leke fritt. Her oppe kjører jeg min stil og liker å ha det ryddig, sier hun.
Ett av de mindre barnevennlige valgene de ble advart mot, var å ha marmor både på benkeplatene på kjøkkenet, stuebordet og toalettgulvet.
-Marmor kan visst fort få flekker ved søl. Men flatene har holdt seg fine hittil, sier hun.

Tvillingene Oliver og Leander har hvert sitt soverom i underetasjen.
Tvillingene Oliver og Leander har hvert sitt soverom i underetasjen.

Hvit base

Lene Rosseland Sømme har valgt å male vegger og gulv hvite – veggene er hvitmalt gips, mens gulvet er hvitmalt furu.
-Det er mulig vi tilfører litt mer farge etter hvert, blant annet vurderer vi å male peisveggen grå. Vi vil bo oss litt inn for å finne ut akkurat hvordan vi vil ha det, derfor startet vi med å male alt hvitt. Uansett er jeg ikke glad i mye farger, så skrikende farger blir det nok aldri her, forteller hun.

Vasken på toalettet er laget på mål av et betongfirma.
Vasken på toalettet er laget på mål av et betongfirma.

Kontraster henter hun derimot bevisst inn.
-Siden gulvene er hvite, har vi satt inn en del svarte møbler. Og svart piperør, jeg liker kontrasten mellom svart og hvitt. I tillegg har jeg myket opp interiøret med messing, treverk, grønne planter og vintagemøbler, forteller hun.

Siden huset er helt nytt, synes jeg det er fint å ha noen gamle ting. På Finn.no har jeg blant annet kjøpt et gammelt Radionette radiokabinett, hvor radioen fremdeles virker.
Lene
At gulvet er i tre, er også tatt inn som en kontrast til de glatte gipsveggene.
-Et slikt gulv blir egentlig bare finere jo mer du bruker det og jo flere skavanker det får, sier hun.

Det svarte skapet er nytt, men laget av gamle materialer. Lampen oppå skapet heter «Trash Me»
Det svarte skapet er nytt, men laget av gamle materialer. Lampen oppå skapet heter «Trash Me»

Bruktkupp er med på å bryte opp det minimalistiske.
-Siden huset er helt nytt, synes jeg det er fint å ha noen gamle ting. På Finn.no har jeg blant annet kjøpt et gammelt Radionette radiokabinett, hvor radioen fremdeles virker. Og i går kjøpte jeg denne lampen, sier hun, og viser frem en gammel stålampe.
-Den kostet bare hundre kroner. Til gjengjeld måtte jeg kjøre helt til Fredrikstad for å hente den.

Lene Rosseland Sømme elsker lamper.
Lene Rosseland Sømme elsker lamper.

Krevende drøm

For Lene Rosseland Sømme har det alltid vært en drøm å bygge eget hus. Selv om hun innrømmer at det har vært krevende. -Du må nesten ha det som en hobby, et byggeprosjekt tar mye tid. Vi brukte halvannet år bare på å planlegge og tegne huset, sier hun.

Sofaen er fra IKEA, men har fått nye puter. Gulvlampen er kjøpt brukt for en hundrelapp.
Sofaen er fra IKEA, men har fått nye puter. Gulvlampen er kjøpt brukt for en hundrelapp.

-Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi gjorde endringer. Da vi bygget var det gratis å gjøre endringer på tegningene underveis, men det er endret etter oss, ler hun.
Underveis i byggeprosessen var det mye som ikke gikk som det skulle.

I et svart og hvitt interiør tilfører messing og grønne planter lunhet og varme.
I et svart og hvitt interiør tilfører messing og grønne planter lunhet og varme.

-Vi hadde for eksempel vannlekkasje fra badet og ned på kjøkkenet. Og underveis i maleprosessen var det så mye kondens i stua at malingen begynte å renne nedover vinduene, forteller hun.
Familien tok over tomten for tre år siden, og flyttet inn rett før jul i 2014, i et hus som på langt nær var ferdig. Nå er det viktigste på plass, men fremdeles gjenstår badet i kjelleren, flere av soverommene, en utleieenhet i kjelleren og hele uteområdet. I tillegg til maling og listing.

Lene Rosseland Sømme har egen kontorplass i andre etasje.
Lene Rosseland Sømme har egen kontorplass i andre etasje.

-Vi blir vel ferdige om en fem års tid, smiler Lene, som likevel ikke angrer på prosjektet.
-Hvem vet, kanskje vi bygger et hus til en gang.


– Det var utsikten jeg falt for med dette huset her.

$
0
0

- Det var utsikten jeg falt for med dette huset her. Dagen vi var på visning var det tett tåke, og vi så egentlig ingenting, men jeg bare visste at utsikten var fantastisk, sier Gro Furset. I ni år har hun våknet opp til en fantastisk utsikt mot sjøen, og hele Lund. Og fortsatt hender det hun må klype seg i armen, sette seg ned, og bare nyte synet som møter henne hver dag.

-  Det er virkelig balsam for sjelen å bo her. Utsikten, det at det er så landlig, men samtidig bynært, med trafikkstøy og fuglekvitter om hverandre, gjør plassen unik for meg, sier hun.

Det første Gro og mannen Erik Berglihn (48) gjorde da de overtok huset, var å rive veggen til kjøkkenet slik at også kjøkkenet fikk glede av store vinduer med utsikt over byen.

For å få litt ekstra plass til barna når de har med gjester hjem, bygget Gro Furset og Erik Berglihn en ekstra stue, som de kaller ungdomsstua. Her har Gro brukt spreke farger, og plassert møbler og kunst hun er glad i. Alle foto: Jon Anders Skau
For å få litt ekstra plass til barna når de har med gjester hjem, bygget Gro Furset og Erik Berglihn en ekstra stue, som de kaller ungdomsstua. Her har Gro brukt spreke farger, og plassert møbler og kunst hun er glad i. Alle foto: Jon Anders Skau

Husets favoritt

-  Kjøkkenet var helt lukket inne i et eget rom. Det ville nesten vært for galt om vi ikke skulle benytte oss av utsikten også på kjøkkenet. Det er jo dette som er familiens favorittsted i huset, sier Gro.

For det er på kjøkkenet Gro og familien liker å tilbringe mye av tiden. Her lager de gjerne mat sammen, slår seg ned rundt spisebordet med avisen eller en god bok. Gro brukt tid på å få til et kjøkken som er mest mulig funksjonelt. Innredningen av familiens hjerterom har gått etappevis.

-  Vi begynte med den lange kjøkkenbenken. Etter hvert kom det overskaper, og nå sist for bare ett år siden fikk vi spesiallaget ei kjøkkenøy, sier hun.

Sunn livsstil

Som utdannet sykepleier og ernæringsterapeut er Gro og familien over gjennomsnittet opptatt av en sunn livsstil. I fritiden er de alle aktive med blant annet SUP (padlebrett), kiting og crossfit-trening.

Kjøkkenet er det rommet i huset som er aller mest brukt.
Kjøkkenet er det rommet i huset som er aller mest brukt.

Maten er også en svært viktig del av familiens livsstil, og det beste av alt er hvis den kommer fra egen hage.

Noe av det første Gro og Erik gjorde da de flyttet inn for ni år siden, var å gå til anskaffelse av et drivhus.
Noe av det første Gro og Erik gjorde da de flyttet inn for ni år siden, var å gå til anskaffelse av et drivhus.

-  Nå på våren og sommeren er vi ganske selvforsynte med grønnsaker fra egen hage. Jeg elsker å gå ut og plukke med meg ting jeg kan bruke i juice eller matlagingen, sier Gro, Både hun og mannen har gjort mye forskjellig etter at de la ned restaurant og overnattingsstedet på Dvergsøya i 2007.

Spisebordet blir ikke bare brukt til måltider, her slår både Gro og Erik seg gjerne ned med avisen eller en god bok.
Spisebordet blir ikke bare brukt til måltider, her slår både Gro og Erik seg gjerne ned med avisen eller en god bok.

Men for i underkant av ett år siden valgte Gro å starte opp sin egen lille juicefabrikk som hun driver både fra hjemmet sitt og på helseklinikken hun driver på Lund.

-  Målet er at jeg skal kunne leve av å servere økologisk juice til folket. Så det er perfekt for meg å eksperimentere med juice på kjøkkenbenken hjemme, ler Gro.

Rød tråd

Eneboligen i Bjørnebakken, som hører til Lund men ligger helt på grensen til Gimlekollen, er smakfullt innredet. Design, gamle skatter, og til og med noe hjemmesnekret er satt sammen på en effektfull måte. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Mye av interiøret går igjen og danner en rød tråd gjennom hele huset.

-  Vi er blitt veldig glade i hyllene fra Montana. De går igjen flere steder. I tillegg til at vi har dem i stua, har de også fått plass på kjøkkenet og badet.

Gro er opptatt av møbler med spennende design og god kvalitet. Hun legger gjerne i noen ekstra kroner for å få noe hun virkelig liker. Også kunst på veggene er et must i hjemmet hennes.

Den store lounge-sofaen i stua har plass til hele familien under søndagsfilmen
Den store lounge-sofaen i stua har plass til hele familien under søndagsfilmen

-  Jeg trenger nødvendigvis ikke så mange bilder, jeg liker heller at de ruver en del, sier hun og viser det digre bildet av Kjell Nupen som henger over sofaen i ungdomsstua.

-  Dette laget Nupen til Dvergsøya da vi drev stedet der ute, sier hun.

For å utnytte utsikten også på soverommet har Gro og Erik lagt flere madrasser oppå hverandre for å få sengen høyere.
For å utnytte utsikten også på soverommet har Gro og Erik lagt flere madrasser oppå hverandre for å få sengen høyere.

Praktisk planløsning

I tillegg til det funksjonelle kjøkkenet og den romslige hagen, er husets planløsning noe av det Gro og mannen er mest fornøyd med.

I første etasje har de alt de trenger på en flate. Selv om boligen fremstår luftig og åpen, er det mulig å stenge av mellom stue, kjøkken og ungdomsstua.

Det er far i huset, Erik Berglihn, som har snekret det massive salongbordet i stuen.
Det er far i huset, Erik Berglihn, som har snekret det massive salongbordet i stuen.

-  Her er det plass til oss alle samtidig. Og vi kan jo faktisk bo her til vi må bæres ut. Det er jo bare å få en rampe ved inngangsdøren hvis vi måtte behøve det, ler Gro.

Barna deres på 17 og 18 år har en egen avdeling i underetasjen.

- Der har de rommene sine og eget bad. Der nede har de frie tøyler så lenge de tar en skikkelig opprydning hver uke.

Disse skal blogge for Abito

$
0
0

Disse fire skriver fast for Abito-bloggen. Her kan du utover vinteren og våren følge deres ukentlige bidrag på bolig, hjem og interiørfronten.

Nina Holst (36) er nok det meste kjente navnet, og hun er også den eneste av bloggerne som ikke har en lokal tilknytning. Nina bor i Drammen, men har gjennom de siste seks årene gjort seg godt kjent i interiørverdenen gjennom bloggen sin Stylizimo blog.

Nina Holst er et velkjent navn i interiørverdenen, og har over 125.000 følgere på Instagram
Nina Holst er et velkjent navn i interiørverdenen, og har over 125.000 følgere på Instagram

– I min interiørverden går det stilmessig mot det skandinaviske, og her er det rom for både interiørklassikere og enkle, billige gjør-det-selv prosjekter, sier Nina som er kjent for sin rene stil med gjennomtenkte detaljer og spennende kontraster, noe som har ført til både priser og nominasjoner både i Norge og i utlandet.

Med en internasjonal lesergruppe når hun i dag ut til cirka 90.000 lesere i måneden på bloggen, og 125.000 på Instagram.

– Jeg ser frem til å dele min verden med leserne på Abito, og jeg håper det vil være med på inspirere mange til å finne en egen stil, og et hjem man trives med, sier Nina.

Praktiske og gode ideer

Richard Ribe (32) er fra Kristiansand, og driver sammen med sine kone Camilla Ribe interiørbutikken Atelier Ribe. Som sønn av en byggmester anser 32-åringen seg som i overkant opptatt av godt håndverk.

- Hjemme liker jeg å ha det lyst, luftig og praktisk. Og så liker jeg god design, sier Richard Ribe.
– Hjemme liker jeg å ha det lyst, luftig og praktisk. Og så liker jeg god design, sier Richard Ribe.

– Jeg har aldri hatt noen egen blogg før, men jeg gleder meg til å dele mange praktiske og gode ideer til hus og hjem, sier Richard.

Fargerik

Hjemmet til Pia Håkonsen er lekent og fargerikt.
Hjemmet til Pia Håkonsen er lekent og fargerikt.

Pia Håkonsen (37) er det fargerike og lekne innslaget på bloggen.

– Jeg elsker når folk tør la janteloven ligge og skille seg ut med en litt annerledes stil, sier hun. Selv liker hun å designmøbler med loppefunn som gjerne  har fått seg en ordentlig » facelift» med sprayboksen.

-Det å ha et hjem som får folk til å le synes jeg er veldig gøy.

Inspirasjon, tips og råd

Renate Larsen Lorentzen (36) er fra Lillesand, og har vært interessert i bolig og interiør siden hun var liten jente. Mens venninnene var mest opptatt av å kle opp barbiedukkene med glitrendeballkjoler, synes 36-åringen det var gøyere å møblere inne i barbiehuset.

– Jeg håper jeg på bloggen vil gi masse inspirasjon, tips og råd til hvordan man enkelt kan gjøre forandringer i hjemmet, etter årstid og anledning , uten at det trenger koste all verden, sier Renate som har jobbet i interiørdesignteamet til Ikea.

Richard Ribe er førstemann ut. Fredag kan du lese hans første innlegg på Abito-bloggen.

Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

$
0
0

Jeg hadde aldri klart å se på at noen andre skulle overta huset jeg er vokst opp i, sier Ragnhild Elisabeth Åknes.

Det er to år siden hun og mannen Trond- Egil overtok hennes foreldres hus på Korsvik. Selv bodde de i nabohuset, og hadde ikke lyst til at Ragnhilds barndomshjem skulle bli bebodd av andre enn dem selv.

-  Huset og plassen passer midt i blinken for oss i forhold til uteareal og parkering, sier hun.

For med tre barn i alderen 8-12 år var det godt med litt ekstra boltreplass.

Ragnhild Elisabeth Åknes, mann og tre barn har 350 kvadratmeter å boltre seg på i hennes barndomshjem
Ragnhild Elisabeth Åknes, mann og tre barn har 350 kvadratmeter å boltre seg på i hennes barndomshjem

-  Huset er på nesten 350 kvadrat, så her trenger vi i alle fall ikke løpe oppå hverandre hvis ikke vi ønsker det, sier Ragnhild.

Egen arbeidsplass

Men det var også en annen ting som var avgjørende for at Ragnhild og mannen kjøpte barndomshjemmet. Her kunne hun nemlig også bygge sin egen arbeidsplass.

-  Jeg har jobbet for meg selv som hudpleier siden 1999, og hadde egen salong i nabohuset mitt tidligere. Men nå trengte jeg større plass, og tomten her tillot nettopp det, sier hun.

På gårdsplassen har de bygget en stor dobbelgarasje, hvor Ragnhild har plassert sin egen hudpleiesalong, Ragnhilds hudpleie, i andre etasje.

-  Det er helt perfekt. Med tre barn og masse logistikk synes jeg det er veldig greit å ha arbeidsplassen på hjemmebane, sier hun.

Åknes er likevel opptatt av å skille mellom jobb og hjemme. Når hun er på jobb, så er hun på jobb. Hun har faste arbeidstider, og smører til og med med seg nistepakke.

-  Og så er det veldig godt å komme inn og hjem når arbeidsdagen er over, ler hun.

Ragnhild har bygget sin egen hudpleiesalong i garasjen.
Ragnhild har bygget sin egen hudpleiesalong i garasjen.

Pusset opp

Men før familien på fem kunne flytte inn i Ragnhilds barndomshjem, måtte det pusses opp. Alt av rør og elektrisk utstyr ble byttet ut, vegger ble revet ned, gipset og sparklet på nytt, vinduene ble byttet, kjøkkenet ble nytt, og nye gulv ble lagt.

-  Det var litt av en jobb mens det sto på, men det var verdt det.

Ragnhild har alltid vært opptatt av interiør og har i følge seg selv vært tro mot interiørstilen sin en årrekke. Hun har valgt både samme farger og møbler i sitt nyoppussede hus som hun hadde tidligere.

-  Jeg har flyttet med meg ting siden jeg var liten, og er ikke typen som bytter ut møbler og interiør bare fordi vi flytter til et nytt sted, sier hun.

De fleste av møblene i huset til familien Åknes har de derfor hatt i en årrekke, mye er også ting de har arvet.

-  Jeg er faktisk ikke spesielt glad i å gå i interiørbutikker, så hvis jeg skal handle noe nytt, vil jeg helst investere i antikviteter, sier Ragnhild.

Varme caffe latte toner utgjør basen på veggene i huset til Ragnhild og Trond- Egil .
Varme caffe latte toner utgjør basen på veggene i huset til Ragnhild og Trond- Egil .

Gamle bilder

Hudpleieren synes det er vanskelig å sette noe navn på interiørstilen sin, men innrømmer at smaken er litt dyr.

- Jeg lar meg egentlig ikke friste av moter og nymoderne ting. Jeg venter og leter på de tingene jeg veldig gjerne vil ha, sier hun.

I det 350 kvadratmeter store huset er veggene fylt med bilder i alle størrelser og motiv. Ragnhild og mannen har nemlig en fascinasjon for gamle bilder.

- Jeg har kjøpt masse forskjellige bilder fra mange steder. Bilder på veggene gjør meg glad, og de har sin historie, forklarer hun.

Ragnhild og mannen er veldig glad i gamle bilder.
Ragnhild og mannen er veldig glad i gamle bilder.

Ragnhild sier hun sjelden legger en plan når hun innreder, men at det meste av inspirasjonen kommer litt etter litt.

-  Vi må bo oss litt inn før jeg finner helt ut hvordan jeg vil ha det.

I gangen har Ragnhild gjort plass til en stor sofa.

Hun har likevel alltid en formening om hvordan hun ikke vil ha det. Hun liker ikke moderne design. Hun kunne for eksempe heller ikke bodd i et hus med helt hvite vegger, det ville blitt for kaldt. Ragnhild må helst innrede med varme toner. Det fikk hun erfare da hun for noen år siden malte kjøkkenet sitt grått i stedet for beige.

- Det ble rett og slett for kaldt for meg, så jeg endte opp med å male hele greia på nytt.

 

Tepper på gulvene

Selv om det er Ragnhild som har stått for det meste av innredningen i huset, har mannen også et ord med i laget. Slik som da de bestemte seg for å droppe parkett i stua til fordel for vegg-til-vegg-teppe.

-  Teppe var vi enige om, og det ble valgt fordi det er lunt og lydisolerende, sier hun.

I tillegg til at hun er glad for å kunne bo og jobbe samme sted, setter hun stor pris på at huset ligger usjenert til.

Det mest moderne og minimalistiske i huset til Ragnhild og Trond-Egil er et hvitt kjøkken i høyglans.
Det mest moderne og minimalistiske i huset til Ragnhild og Trond-Egil er et hvitt kjøkken i høyglans.

-  Det høres kanskje sært ut, men jeg synes det er godt å kunne være hjemme uten å være redd for at alle kan titte inn. Men jeg elsker besøk og setter pris på når både venner og kunder stikker innom, sier hun.

Men stort hus og stor tomt fører også med seg en del arbeid. Selv om huset er ferdig oppusset innvendig, gjenstår det fortsatt en jobb utendørs.

-  Det er neste prosjekt, og det starter vi på så fort vinteren er over.

PS: Sjekk ut Ragnhilds instagramkonto for flere bilder @ragnhildshudpleie

Sørlandske pledd ble designkjoler

$
0
0

-Det er klart vi er stolte. Tulip & Tatamo er jo kjent for å ha designet kjoler til prinsesse Märtha Louise og mange andre kjendiser, forteller Tove Trydal i Funky Doris.

Etter et tilfeldig møte for noen år siden, begynte det å utvikle seg et forsiktig gründerbekjentskap mellom de to duoene. Og i desember i fjor kom Tulip & Tatamo på ideen om å designe kjoler av pleddene til sørlandske Funky Doris.

En kreativ idé

– Tulip & Tatamo deltok på Designernes Julemarked i Kristiansand, og det var i den forbindelsen de sa de hadde lyst å designe og sy kjoler av pleddene våre. De likte materialet og designet på pleddene, forsetter hun.

I et krevende marked, fremhever Tove viktigheten av at gründere hjelper og støtter hverandre, i stedet for bare å skjerme om sitt eget.

-Det er tøft å starte for seg selv, og derfor var det utrolig fint å oppleve at denne anerkjente duoen tok oss litt under vingene.

- Det var utrolig moro at Tulip & Tatamo ville designet kjoler av pleddene våre, sier Tove Trydal (t.v.) og Grethe Bjørk i Funky Doris.
– Det var utrolig moro at Tulip & Tatamo ville designet kjoler av pleddene våre, sier Tove Trydal (t.v.) og Grethe Bjørk i Funky Doris.

Men samtidig er det et gjensidig nytteforhold.

-Ja, for vi har lykkes med en del ting som de ikke har kommet så langt på. Og så er de kjempedyktige på andre ting som vi kan lære av. Dermed blir et sånt gründerbekjentskap viktig for alle.

Sendte med dem pledd

Etter julemarkedet i desember, sendte Tove Trydal og makker Grethe Bjørk en bunke pledd med i bagasjen til Tulip & Tatamo. Og i forbindelse med Oslo Design Fair i januar, var de første kjolene klare.

-Er de ikke fine?

Tove og Grethe hadde aldri sett for seg at pleddene skulle ende opp som dette, men nå håper de det gryende samarbeidet får blomstre videre.

-Foreløpig er det bare laget noen få kjoler av pleddene våre, men vi håper det blir mer etter hvert. Det er i alle fall utrolig moro når gründere kan samarbeid på denne måten, mener Tove Trydal i Funky Doris.

Det stygge huset

$
0
0

De elsker huset sitt for det fantastiske og kreative rommet de har fått til i første etasje. Familien Martin har likevel valgt å beholde det oppsiktsvekkende kallenavnet.

Bak denne typiske britiske mursteinsfasaden i Kensal Rise i Nord-London bor familien Martin. Foto: Andrè Skjegstad
Bak denne typiske britiske mursteinsfasaden i Kensal Rise i Nord-London bor familien Martin. Foto: Andrè Skjegstad

-Jeg synes det er stygt. Det er en stygg gate med mursteinsfasader, betong rundt hagene og fravær av kjærlighet fra huseierne, sier Andy Martin.

Hele første etasje er en åpen løsning, fra entreen til stuen via kjøkkenet og ut til bakgården. Foto: Andrè Skjegstad
Hele første etasje er en åpen løsning, fra entreen til stuen via kjøkkenet og ut til bakgården. Foto: Andrè Skjegstad

Les også Et lite stykke England

Les også Falt for nøkkelferdig hus

80 prosent av materialene er gjenbruk

Han er opprinnelig fra Australia og driver sitt eget arkitektkontor i London. På kundelisten har han blant annet hatt Noel Gallagher. Madeleine Martin, som er norsk, flyttet til London i 1997 og jobber som salgsdirektør for det internasjonale kunstgalleriet Hauser & Wirth. Sammen har de barna Eero, Panama og Sonny.
Da de skulle pusse opp, ville de at det skulle bli et bruksvennlig og miljøvennlig hjem. Noe av det første de gjorde, var å grave ut halve bakgården til svømmebasseng.

Oppvarmingen av svømmebassenget og motstrømsmaskinen går på overskuddsenergien fra sentralvarmeanlegget.Foto: Andrè Skjegstad
Oppvarmingen av svømmebassenget og motstrømsmaskinen går på overskuddsenergien fra sentralvarmeanlegget.Foto: Andrè Skjegstad

-Bassenget varmes opp av sentralvarmeanleggets overskuddsenergi. Det varmes kun opp når ovnen i huset er på, og bruker dermed ikke ekstra energi, forklarer Andy Martin.
Han er en dedikert surfer, og siden bassenget måler knappe fem meter i lengden, har de investert i en motstrømsmaskin. Dermed kan de få effektive økter i det lille bassenget, enten de vil svømme eller surfe. Den miljøvennlige moralen forsvares videre med solcellepanel, gresstak på saunaen, og solenergi.
-Ved å ha glassfasade på den sørvendte siden, med svarte fliser i bakgården, varmes huset opp om vinteren, sier Andy Martin – og forklarer.

rødmerket Rødmerket. Riks. Ikke gjenbruk. ikke videresalg- Ugly house. London ÅPENT: Hele første etasje er bygget i en åpen løsning, fra entrè via stue og kjøkken og ut til svømmebassenget i bakgården.
Bo der i ett år før du begynner å pusse opp, kjenn på hvilke behov dere har, og bli kjent med huset. Hvordan solen flytter seg gjennom dagen for eksempel, råder Andy Martin.

-De svarte flisene absorberer varme på dagen som frigjøres på kvelden. I tillegg til miljøvennlig energi, har de valgt å bruke mest mulig resirkulerte materialer.
-80 prosent av materialene er gjenbruk. Som arkitekt legger du ned litt innsats i å se hva som er verdt å beholde og ikke, forklarer Andy, som tok det opprinnelige gulvpanelet og la som veggpanel på stueveggen.

Den mintgrønne lampen designet Andy for en italiensk restaurant han gjorde interiøret på. Kjøkkenstolene er fra finske Alvar Aalto. Foto: Andrè Skjegstad
Den mintgrønne lampen designet Andy for en italiensk restaurant han gjorde interiøret på. Kjøkkenstolene er fra finske Alvar Aalto. Foto: Andrè Skjegstad

Ikke puss opp for å få mer for boligen

Det svartmalte panelet fremstår med en røff finish og minner om en typisk norsk hyttevegg. Utvendig. Huset har et gjennomgående preg av solide og organiske materialer. Det varme skandinavisk-inspirerte tregulvet som møter deg i stuen rett innenfor inngangsdøren, er rivningsmaterialer fra en skole i Wales.
-Jeg kjøpte det fra en som driver med salg av brukte materialer. Han hadde fått tak i det fra en skole som ble revet, forteller Andy Martin, som laget hyller og skapdører på kjøkkenet av de resterende materialene.

Badekaret har fått plass under vinduet på soverommet. Det gir mye lys, men frostede vinduer sørger for privatlivet. Selve badet er i hjørnet av soverommet. Foto: Andrè Skjegstad
Badekaret har fått plass under vinduet på soverommet. Det gir mye lys, men frostede vinduer sørger for privatlivet. Selve badet er i hjørnet av soverommet. Foto: Andrè Skjegstad

Han er tydelig på hva som bør være motivasjonen når man pusser opp et hus.
-Hvis du skal pusse opp, så gjør det for deg selv. Gjør du det for å få mer penger for boligen når du skal selge, vil du sannsynligvis ikke få noe igjen for det, sier han og legger til følgende råd.
-Bo der i ett år før du begynner å pusse opp, kjenn på hvilke behov dere har, og bli kjent med huset. Hvordan solen flytter seg gjennom dagen for eksempel, råder han.
De varme og kalde elementene i Ugly House utfyller hverandre perfekt. Fra den røffe teglsteinen som utgjør kjøkkengulvet, til det lyse spisebordet i tre, kjøkkeninnredingen i børstet stål, vedovnen, til den enorme glassflaten som i tillegg til å utgjøre enden av huset, fungerer som en naturlig forlengelse til bakhagen.

Kjøkkeninnredingen av børstet stål gir et konsekvent uttrykk. Foto: Andrè Skjegstad
Kjøkkeninnredingen av børstet stål gir et konsekvent uttrykk. Foto: Andrè Skjegstad

Madeleine Martin sier de skandinaviske elementene er delvis bevisste og ubevisste.
-Vi tenner stearinlys til frokost hver dag, vi bruker mye stearinlys, hvilket britene ikke gjør. Alt av serveringssett og glass er skandinavisk, enten fra Skandium her i London, eller fra mitt barndomshjem i Oslo, forteller hun.

Sonny (til venstre) og Eero (til høyre) har en avslappet morgenstund i den lille tv-sonen som er en del av kjøkkenarealet. Foto: Andrè Skjegstad
Sonny (til venstre) og Eero (til høyre) har en avslappet morgenstund i den lille tv-sonen som er en del av kjøkkenarealet. Foto: Andrè Skjegstad

Kom deg inn på boligmarkedet

Det eneste som vitner om at det har bodd portugisere og ikke briter her, er de eksotiske frukttrærne som dominerer de mange bakhagene nedover gaten. I tillegg til fikentre og pæretre var bakgården utstyrt med vinpresser. Den måtte ut til fordel for sauna og rom til au pairen.

Rene elementer som den hvite veggen tar ned utendørspreget det røffe trepanelet gir. Foto: Andrè Skjegstad
Rene elementer som den hvite veggen tar ned utendørspreget det røffe trepanelet gir. Foto: Andrè Skjegstad

-Vi er veldig fornøyde med hvordan vi har utnyttet bakgården. Saunaen kommer til å bli og nanny-rommet kan kanskje bli et kontor en gang i fremtiden, sier Andy.
Arealmessig er huset akkurat passe for familien på fem. Tre etasjer, barnerom med bad i andre, soverom med bad i tredje etasje.
Fordi Andy Martin kom seg tidlig inn på boligmarkedet, har han hatt mulighet til å oppgradere boligstandard i takt med behov som familieforøkelse. Til dem som sitter på gjerdet er rådet krystallklart.
-Bare kjøp. Kom deg inn på markedet, det er ingenting å lure på, sier han.

Lyst på mer inspirasjon til hus og hjem? Følg Abito på Facebook og Instagram

Ingen tilfeldigheter i boligstylistens hjem

$
0
0

For boligstylist Hanna Sara Brende er det to ting som skaper god stemning i et hjem. Det ble fikset samme dag som hun og samboeren flyttet inn i eget hus. Allerede i entreen får man en følelse av å være velkommen i eneboligen i Levanger. Her har Hanna Sara Brende og Bjarte Venås bodd siden juli. To uker før Hanna Sara skulle føde, ble flyttingen unnagjort i løpet av èn dag, med hjelp fra 20 familiemedlemmer og venner. Mens Bjarte så til at alt ble flyttet ut av leiligheten i Levanger sentrum, fikk Hanna Sara ting på plass i det nye huset.

Hjemme hos Hanna Sara Brede i Levanger

– Målet var å ta bilder og belysning først. Folk velger det til sist, men det er det som skaper stemning og atmosfære. Samme dag hang det bilder på veggene og lysene var på plass. Da Bjarte kom hjem, var det fotballkamp på tv og grilling i hagen, forteller Hanna Sara Brende.

Hjemme hos Hanna Sara Brede i Levanger
Hanna Sara Brende har fått kjellerstua til å bli akkurat slik hun håpet; en avslappende atmosfære å lese og høre på musikk i, uten en forstyrrende tv. Gule detaljer er en iøynefallende og varm detalj i ethvert rom, noe bengalkatten Henry vet å utnytte.

Les også Verdenskjent ryddeguru: Rydd én gang, og du trenger aldri rydde igjen

Allerede i entreen får man en følelse av å være velkommen i eneboligen i Levanger. Her har Hanna Sara Brende og Bjarte Venås bodd siden juli. To uker før Hanna Sara skulle føde, ble flyttingen unnagjort i løpet av èn dag, med hjelp fra 20 familiemedlemmer og venner. Mens Bjarte så til at alt ble flyttet ut av leiligheten i Levanger sentrum, fikk Hanna Sara ting på plass i det nye huset.

– Målet var å ta bilder og belysning først. Folk velger det til sist, men det er det som skaper stemning og atmosfære. Samme dag hang det bilder på veggene og lysene var på plass. Da Bjarte kom hjem, var det fotballkamp på tv og grilling i hagen, forteller Hanna Sara Brende.

Belysning bør man ifølge boligstylisten ikke spare på, og stemningslys bør man ha mye av.
Belysning bør man ifølge boligstylisten ikke spare på, og stemningslys bør man ha mye av.

 

Boligstylisten er ikke spesielt begeistret for lysskinner i taket, men vet at man i Norge trenger ordentlig belysning store deler av året. I stedet for å gjøre dem diskré, har hun valgt å fremheve dem og kjøre på med spotter i gull.

– Man må ha mye stemningslys, men bare det holder ikke. Lys i hjørnene gjør rommet varmt og større, i tillegg trenger man punktlys rundt omkring. Jeg er veldig glad i varmt lys, det er uten tvil det som gir best stemning, forklarer hun.

Les også Høyt under taket på Eiganes

Smykket i rommet

Hvis man skal investere i noe, bør det være belysning, mener Brende.

– Spar til belysning eller kunst. Kunst er flott, men tar tid å samle opp. Belysning er det verdt å bruke penger på siden det har så mye å si for et rom. Puter og småting kan man bytte ut etter hvert. Bruk heller penger på ei lampe du har spart til og ønsket deg lenge, for det blir smykket i rommet, oppfordrer hun.

For samboerparet har det vært viktig å skape et hjem der folk føler seg velkomne og kan slappe av, gjerne ved å slenge beina på bordet.

– Helt siden jeg så huset første gang, har jeg fundert på hva jeg har hatt lyst til å gjøre med det. Målet er at det skal være lekent, og at folk skal bli inspirert av å være her, sier Brende.

Hjemme hos Hanna Sara Brede i Levanger
Hjemme hos Hanna Sara Brede i Levanger
Soverommet er stilfullt innredet.
Soverommet er stilfullt innredet.

I 2013 startet hun sitt eget firma, Brendesign, der hun hjelper kunder med eksponering av interiør. Etter at sønnen Alfred ble født i juli, har hun hatt permisjon og brukt tida på å style ferdig sitt eget hus.

– Jeg tror jeg har blitt kjappere og mer kreativ etter at jeg ble mor. Det er greit å ha et annet fokus også; vi redder ikke verden med å style hus, understreker hun.

Alt annet enn hvitt

Da de flyttet inn, var alle rommene malt hvite. Nå er de fleste rommene malt om, og målet er at ikke et eneste skal være hvitt. Gangen er malt i fargen vårluft. Brende ønsket at den skulle være lys og innbydende. Mørke detaljer gir likevel rommet tyngde. Under taket henger en dekorativ eføy i makramé.

Hjemme hos Hanna Sara Brede i Levanger

Hjemme hos Hanna Sara Brede i Levanger

– Jeg har absolutt ikke grønne fingre, men planter gjør veldig mye med rommene. Ha ting i forskjellig høyde og dybde, og spill på rommet for at det skal bli lekent. Hvis man har det rolig i bunnen, kan man generelt pynte med mye, råder hun.

På soverommet er veggen bak senga malt i en mørk gråtone. For at ikke veggen skal bli for hard, har hun tonet helhetsinntrykket ned ved hjelp av lyse gjenstander i tre.

– Soverommet er ofte det siste rommet man gjør noe med. Jeg synes det bør være lunt. Svart og hvitt sammen er hardt, men roer seg om man har noe mykt imellom, forklarer hun.

Stua er malt i fargen soft mint, mens sofaavdelingen ved tv-en er malt i den mørkere nyansen minty breeze for å skape større ro. Her og der har Brende dandert stilleben som gir rommet særpreg. Keramikkhunden på et av småbordene som minner om en mops er en gave fra søsteren.

Hjemme hos Hanna Sara Brede i Levanger

– Jeg synes det er morsomt hvis man kan le av det. Fordelen med jobben er at jeg kommer over ting når jeg hjelper kundene. Utfordringen er å plukke opp mindre gjenstander. Det er noe med å gå rundt og oppdage ting og samle dem over tid, forteller hun.

Leilighet i eget hus

I hjørnet av stua troner den svarte trappa som går ned i kjelleretasjen. Trappa er utformet av Snekkeriet Verdal, og samboerparet fikk være med på hele prosessen.

– Vi sa bare hva vi ville ha, og så fikk vi beskjed om hva som var gjennomførbart. Jeg syntes det var risikabelt å velge en trapp i tre, med tanke på gulvet som vi sikkert kommer til å skifte ut og fineren i kjellerstua. Derfor valgte vi å bryte helt i stedet. En svart trapp er veldig upraktisk, den blir fort skitten og slitt, men det er greit. Den skal brukes, det er jo ei trapp.

Kjellerstua har blitt akkurat det Hanna Sara håpet på; et rom som ikke bærer preg av å være kjellerstue i det hele tatt. Tv-en er valgt bort, dette skal være en plass å slappe av på, høre på musikk eller lese ei god bok. Veggene er dekt av finér, mens gulvet er belagt med epoxy som man vanligvis benyttes i skoler eller offentlige bygg.

– Jeg føler vi har skapt en kul leilighet i vårt eget hus, som om vi er et annet sted med en gang vi begynner å gå ned trappa. Det er spennende Jeg er helt forelska i gulvet, det er så blankt og ser nesten bløtt ut. Det er utfordrende å finne opp kruttet i vår tid, men denne typen gulv er ikke så vanlig i private hjem, sier hun.

Hjemme hos Hanna Sara Brede i Levanger

Ekstra stas for gjestene

Gjesterommet har fått tilnavnet «less is a bore», og her har boligstylisten brukt all sin kreativitet. Tapetet med gylne ananas er alt annet enn den rolige bunnen Hanna Sara har utrustet resten av huset med. Og hun elsker det.

– Dette er drømmesoverommet om jeg skulle bodd alene med kattene mine. Det er ikke så mange som har et fantastisk gjesterom, men som gjest er det alltid hyggelig å føle at du blir tatt ekstra vare på.

Hjemme hos Hanna Sara Brede i Levanger

3 gode råd om innredning fra Hanna Sara

Omgi deg med interiør og farger som gjør deg glad. Hvis du finner noe du blir glad av, men ikke vet hvor kan passe inn, kjøp det allikevel. Alt må ikke matche, det blir kjedelig. På et tids-punkt vil den finne plassen sin. Tør å være leken.

Invester i belysning og bilder. Dette skaper atmosfære. Det er ingen vits i å henge opp bilder og ha fine møbler hvis de blir etterlatt i mørket.

Så lenge man har det rolig i bunn, kan man gjøre hva man vil oppå. Man kan ha mange gjenstander i et rom, men da er det viktig å skape ro for øyet. Det skal være godt å komme inn i et rom; da må det være ro selv om man kan leke seg med kaos. Vanskelig, men en viktig balansegang.

Husk at vi deler masse inspirasjon på Facebook og Instagram

 

Her er årets trendnyheter

$
0
0

-Å bruke naturmaterialer er ikke nytt, men trenden har bare økt de siste årene. Det store nå er at samtidig som det er stadig mer materialer fra naturen, så brukes det også flere løsninger basert på gamle håndverkstradisjoner og teknikker, forteller møbeldesigner, interiørarkitekt og professor Dave Vikøren ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHIB).

Designerne Torbjørn Anderssen og Espen Voll kan skåle for nok en ferdig sofalansering, denne gang heter verket «Hector» og er for den danske møbelprodusenten Erik Jørgensen. Foto: Alf Ove Hansen
Designerne Torbjørn Anderssen og Espen Voll kan skåle for nok en ferdig sofalansering, denne gang heter verket «Hector» og er for den danske møbelprodusenten Erik Jørgensen. Foto: Alf Ove Hansen

Trender og tendenser fra Stockholms møbelmesse har han observert siden 1982. I år er Vikøren på messen med bachelorstudenter fra KHIB.
-Det er heldigvis mange studenter som fokuserer på natur, heltre og gode teknikker som fletting og sying. Det gir møbler som holder i generasjoner, og som ikke skaper problemer for miljøet, sier han.
Dave Vikøren mener at de virkelig store produsentene må ta hele miljøtanken og plastbruken på alvor.
-Det er mange spennende materialer en kan forme møbler av, fra tang, sopp og alger til biomasse. Det må ikke være plast. Problemet er at ingen vil være de første og betale for å bryte vei, men jeg er sikker på at det kommer mye spennende fremover, sier Vikøren.

Les også Møbelklassikerne som holder stand

Les også Sjekk ut hva ekspertene mener blir hot i 2016

 «Button»-puffen fra Mitab er blitt en klassiker, men alle vet ikke at den også lages i en reservedel-variant. Stoff som er blitt til overs, brukes miljøvennlig nok til å lage unike modeller. Foto: Alf Ove Hansen
«Button»-puffen fra Mitab er blitt en klassiker, men alle vet ikke at den også lages i en reservedel-variant. Stoff som er blitt til overs, brukes miljøvennlig nok til å lage unike modeller. Foto: Alf Ove Hansen

Forbrenner kalorier sittende

Og kanskje fanget en produsent opp et møbel eller to fra KHBI-studentenes stand i Greenhouse-avdelingen, stedet der studenter og prototyper får vise seg frem. Det har skjedd før, og student Caroline Smedsvig fra Haugesund krysser fingrene. Semesterets tema var tre, og hun viser frem spisebordsbenken «Ask».
-Vi sitter veldig mye og har ofte vondt i ryggen. Jeg tenkte: Hvordan kan vi bruke mer tid rundt spisebordet og samtidig ha det behagelig? Så jeg designet en spisebordsbenk med vippefunksjon. Den gir litt bevegelse og sørger slik for forbrenning av kalorier, sier Caroline Smedsvig.

Les også Pledd ble designkjoler

 «Teatime and playtime» het den finske interiørstylisten Susanna Ventos utstilling. Den ene delen av rommet var viet kontor- og tetid, der tre, keramikk og skinn var viktige deler. Foto: Alf Ove Hansen
«Teatime and playtime» het den finske interiørstylisten Susanna Ventos utstilling. Den ene delen av rommet var viet kontor- og tetid, der tre, keramikk og skinn var viktige deler. Foto: Alf Ove Hansen

«Ask» er retro og enkel i linjene. Den ruver ikke mye, selv om det er plass til to på den. Det mørkeblå stoffet er i 100 prosent ull fra Kvadrat.
-Det er viktig for meg å lage bærekraftige møbler, og jeg ønsker å jobbe mer med naturlige materialer, sier Smedsvig.

Bord fra Engesvik

Hos norske Tonning & Stryn har natur alltid vært viktig. Alt tre som brukes er eik, og alle møblene er laget og sydd i Stryn. Moderne design kombinert med solid håndverk.
-Nytt fra oss i år er spisestolene «Ursa» og bordet «Bjelke» designet av Andreas Engesvik, og krakken «Frikk» designet av Erik Wester. Vi ser at det er mer farger enn det har vært før på messen, og det vises også igjen hos oss i de nye modellene, forteller Svein Nore hos Tonning & Stryn.

«Hector» fra Anderssen&Voll kommer også som en 2-seter i blant annet fløyel. Foto: Alf Ove Hansen
«Hector» fra Anderssen&Voll kommer også som en 2-seter i blant annet fløyel. Foto: Alf Ove Hansen

Norsk hos danskene

Danske Erik Jørgensen lanserte sofaen «Hector», laget i skinn og tre og designet av norske Anderssen & Voll.
-Sofaen kan lages i ulike tekstiler, men er tegnet som en skinnsofa. Det er ekstra stas, for Erik Jørgensen Møbelfabrik utfører et utsøkt stykke arbeid. Du har ett forsøk når du syr i skinn, så jeg er glad det ikke er jeg som syr. Vi har også laget en to-seter i fløyel med skinnputer, som vi synes er tøff og ganske vill, sa Torbjørn Anderssen og høstet latter da han presenterte sofaen på messen.
Dette er den andre sofaen de designer for danskene, og de trives med samarbeidet.
-Først identifiserer vi hva som er typisk for merkevaren, og så tolker vi den. Da blir det unikt både for dem og oss. Det var en fin utfordring å jobbe med et så klassisk dansk sofa-format. Vi ville ha en komfortabel, rund og myk sofa som tok imot kroppen. Sofaputene kan forresten brukes som nakkestøtter, perfekt når en skal se serier, mener Torbjørn Anderssen og Espen Voll.

rGangmøbler kan være vanskelig å finne. Benken «Baenk» i eik designet av Nur for danske Woud har flere funksjoner, og tar ikke stor plass. Foto: Alf Ove Hansen
rGangmøbler kan være vanskelig å finne. Benken «Baenk» i eik designet av Nur for danske Woud har flere funksjoner, og tar ikke stor plass. Foto: Alf Ove Hansen

Tror det blir lov med rot

Tre og natur var også sentral i messens trendutstilling. Hvert år får ledende nordiske designere og stylister boltre seg under gitte tema. Den danske stylisten Christine Rudolph, med erfaring fra blant annet Vouge Living, fikk temaet «Meeting room». Det ble et rom med gamle vinduer, trebord, krakker og en skyvedør av tre i miks med betong. Det er funksjonelt og kreativt, med mulighet for å trekke seg tilbake i ulike soner.
-Trenden fremover tror jeg går mot at det blir «lov» til ha det mer rotete og menneskelig. Det har vært for perfekt for lenge nå. Naturen skal også inn, men messing og betong er fremdeles med i bildet. Det er miksen av materialer som gjør helheten. Jeg tror også at folk tenker mer over hva de kjøper, og at ting skal vare. Det gjør jeg i alle fall selv!

Danske Christine Rudolph var en av messens trendutstillere med temaet «Meeting room». På et kontor som hjemme er det fint å trekke seg tilbake. Her er stylisten i et stille hjørne med høretelefoner. Foto: Alf Ove Hansen
Danske Christine Rudolph var en av messens trendutstillere med temaet «Meeting room». På et kontor som hjemme er det fint å trekke seg tilbake. Her er stylisten i et stille hjørne med høretelefoner. Foto: Alf Ove Hansen

Huske ved bordet

Den finske stylisten Susanna Vento har med temaet «Teatime & playtime» også gått for mye tre.
-Jeg har laget ett stort rom hvor alle kan være både for seg selv, eller sammen når en ønsker det. Mange vipper på stolene, så derfor laget jeg en huske som både kan brukes av store og små, og hvorfor ikke ha den ved spisebordet?
Hun mener ellers at vi går mot andre fargetider. Det kommer mer av myke fargetoner og en moderne-romantisk stil. Matte og mørke farger er det også endel av, glossy farger forsvinner ut.

Middagsbordet vil bety mye

Den svenske møbeldesigneren Emma Olbers tolket naturen under temaet «The Patio».
-For meg har alltid miljøet vært viktig, og alt tre jeg bruker fra svenske Tre Sekel er sporbart. I mine 19 år som designer ser jeg de siste årene en større miljøinteresse, og jeg tror at klimaendringene kommer til å endre måten vi tenker møbler på. Vi kan ikke fortsette med bruk og kast. Så møbler som varer, samt materialer i tre og skinn tror jeg mange vil etterspørre.

 License to swing! Hvorfor ikke leke ved matbordet? tenkte den finske interiørstylisten Susanna Vento og laget en huske sammen med sin far. Foto: Alf Ove Hansen
License to swing! Hvorfor ikke leke ved matbordet? tenkte den finske interiørstylisten Susanna Vento og laget en huske sammen med sin far. Foto: Alf Ove Hansen

Emma Olbers tror særlig to møbler kommer til å få en viktig plass.

-Nesten all kommunikasjon elektronisk. Derfor kommer store middagsbord til å bety mye. Skrivepulten vil også få en større plass. Det vil være luksus å få et håndskrevet brev!

Lyst til bli med inn i noen vakre hjem? Ta en titt på disse:

Les også På hytta til Lene Tomter Johansen

Les også Ragnhild jobber fra garasjen

Har du lyst på enda mer inspirasjon? Følg Abito på Instagram @abito.no

Fakta :

Nordens største møbelmesse, kjent for å være verdens største og viktigste møteplass for skandinavisk design.
Arrangert i 65 år.
På årets messe var det 597 utstillere på selve møbelmessen, og 104 på belysningsdelen.
32 land var representert på over 70.000 kvadratmeter.
Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Norge, Italia, Nederland, Spania, Polen, Frankrike og Storbritannia har flest stander.
Messen arrangeres hvert år i februar, og er i fire dager åpen for bransjen, mens siste dag er åpen for alle designinteresserte.


Boligen er hele 32 meter lang

$
0
0

Norske, skotske og kanadiske låvebygg surret i bakhodet på arkitekt Kester Bunyan da han laget de første skissene til Inghild og Kåre Storesunds nye våningshus på Torvastad på Karmøy i Rogaland.

Huset er premiert med Karmøy kommunes byggeskikkspris.

Visste hva de ville ha

Familien hadde bodd i London og Texas de siste ti årene, i 2009 flyttet de hjem og inn i det gamle huset på gården. Det var trangt, trekkfullt og anno 1930 på alle vis.

Familien bestemte seg for å bygge nytt.

FÅR UTSIKT: Når de 1200 sitkagranene er felt, får de panoramautsikt mot Nordsjøen. Håpet er at alle skal være nede til våren.

 

Da ekteparet Storesund dukket opp til første møtet hos arkitekten, hadde de en ganske så klar idé om hvilket hus de ville ha. Det måtte passe inn på gårdstunet, det skulle balansere med landskapet og de andre husene – og det kunne ikke bygges på dyrkbar mark.

I London hadde de bodd i et lite hus der kjøkken og inngang var i første etasje, stuen i andre etasje og soverommene i tredje. Inghild minnes det som år med løping i trapper. I Texas var det motsatt. Alt var stort, luftig og høyt under taket – løsningene kunne de godt tenke seg å kopiere.

FORNØYD: -Det ble akkurat sånn vi ønsket oss det, sier Inghild Storesund, her med Dorthea og Ida
KORT VEI: Fra kjøkkenvinduet har de utsikt rett mot golfbanen

Direkte inngang til huset via garasjen var praktisk i varmen. På Karmøy visste de at den samme løsningen ville være like praktisk på grunn stiv kuling og regn.

Familien ønsket seg også en skitteninngang, deres egen rotesone og garderobe og dusj for den som hadde vært ute og jobbet med sauene.

Hjemmekontor i første etasje, åpen kjøkkenløsning og jentenes soverom og tv-stue i andre etasje stod også på listen.

De tegner livsstilen

Kester Bunyan hos Sevland Bunyan Arkiteker AS i Haugesund fikk jobben med å tegne huset. Inghild og Kåre Storesund forelsket seg i den første skissen han lagde.

TIDENS TANN: Både treet og sinken kommer til å endre seg med årene. Hus skal leve, og årene skal vises.

– Det er ikke hver dag at huset som bygges er nesten identisk med første utkastet, men det er utrolig gøy når det skjer, sier Bunyan.

– Å tegne et hus er teamarbeid, legger kollega Odd Vidar Sevland til.

– 1/3 bestemmes av tomten, 1/3 er arkitekten og 1/3 er huseierne. Tar jeg mer plass enn tredjedelen min, flytter de inn i mitt hus – det er ikke meningen. Dersom huseieren tar mer plass, trenger han egentlig ingen arkitekt. Det er et finstemt samspill. Vi tegner til livsstilen din, og målet er å tegne det som gjør huset til ditt. Ofte ender det med at vi kjenner kundene bedre enn egne søsken.

LÅVEHUSET: -Bygget har en forsterket urform. Det er nesten sånn som et barn ville tegnet et hus, sier arkitekt Kester Bunyan.

 

De vet når kundene står opp, hvordan dynamikken er i hjemmet, hva som er spesielt hos akkurat dem. Om de har de store familiesamlingen hjemme eller på hytta, og hvem som lager maten i familien.

Fikk pris for huset

Karmøy kommunes byggeskikkspris har ofte gått til restaureringsprosjekter. I år var det åtte bygg med i konkurransen.

– At vi skulle vinne, var totalt uventet og utrolig gøy, innrømmer arkitektene.

DETALJ: Kjøkkenet har en rekke moderne detaljer
STUEN: Stuen har store vinduer mot både sør, vest og nord.

Inghild, Kåre, Ida og Dorthea har nå bodd i huset i litt over ett år.

– Vi trenger ikke hytte når vi har et hus som dette, sier Inghild.

– Her er god plass og komfort, lett å ha besøk. Vi vurderte ferdighus, men ingen hadde de store rommene vi ønsket oss. Huset har ikke flere rom enn vanlig, de er bare større og luftigere. Her har vi fått alt vi ønsket oss, ikke minst uteplasser for enhver vindretning.

– Et ærlig bygg

Kester Bunyan beskriver 32-metringen som barsk, ærlig og raffinert enkel. 2000 til 300 meter fra stuevinduet dundrer Nordsjøen inn fra nord-vest. Når de 1200 sitkagranene er felt, kommer utsikten til å bli fenomenal.

TERRASSE: Takterrassen ligger på sørsiden av huset. Blåser det der oppe, er det som regel lunt nede på uteplassen utenfor.

– Det blåser mye på Karmøy, derfor skal huset oppleves som tungt og solid i landskapet. Det er et ærlig bygg, uten noe mikk-makk.

Når du kommer nær innpå, ser du de forfinede detaljene. Takrennene ligger skjult bak kledningen for ikke å bryte hovedformen. Kledningen i sibirsk lerk og malmfuru skal gråne i vær og vind. Både tak og vegger er dekket med tre. Minst mulig vedlikehold var et av kravene til Inghild og Kåre Storesund.

– Et 32 meter langt bolighus, har du tegnet noe lignende før?

– Hehe, det er første gangen, kanskje eneste også, sier Bunyan.

Komiteen om prisen:

Boligen ligger i utkanten av et gårdstun som erstatning for et eldre våningshus på gården. Beliggenheten er fri i et åpent, kupert jordbrukslandskap. Her ligger trolig motiveringen for å gi bygningen form og materialkarakter som minner om tradisjonelle driftsbygninger.

Stilen er alminnelig minimalistisk, men i stedet for vanlig kubistisk form har den langstrakte dominerende delen av bygningen bratt saltak. Slik får bygningen særpreg og lokal tilknytning.

Vegger og tak er i hovedsak kledd med panel som skal bli grå av naturkreftene, men det er også benyttet fasadeplater og svartbeiset panel for å bryte opp og forsterke boligens tradisjonelle bygningskropp. Linjeføringen i bygget er storslagen og konsekvent. Det minimalistiske formprinsippet er ikke skjemt av tilfeldige detaljløsninger. Tvert imot beundrer man hvordan nedløpssystemet er integrert i arkitekturen, delvis ved at det er skjult og delvis ved at det er nyttet rent dekorativt.

Bygget er plassert slik i terrenget at eierne kan benytte den fantastiske utsikten mot havet maksimalt. I sør er en skjermet uteplass, men anlegget har fortsatt en utfordring i å modellere terrenget rundt huset mykt inn til bygningen.

– Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg

$
0
0

– Jeg hadde aldri sett for meg at jeg noen gang skulle flytte fra huset mitt i Skippergata, men da jeg kom over denne leiligheten kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg, sier Inger Lise Syvertsen.

Inger Lise har egen heis som går rett opp i gangen i leiligheten. - For at folk skal skjønne at det er en privat heis, har jeg pyntet den litt, sier hun. Foto: Kjartan Bjelland
Inger Lise har egen heis som går rett opp i gangen i leiligheten.
– For at folk skal skjønne at det er en privat heis, har jeg pyntet den litt, sier hun. Foto: Kjartan Bjelland

85-åringen møter oss i den private heisen som går rett opp i gangen hennes. Vi befinner oss i Østre Strandgate i Kvadraturen. I første etasje er det et advokatfirma som har tilholdssted, mens Inger Lise Syvertsen har kjøpt leiligheten som ligger i andre og tredje etasje.
– Jeg måtte jo pynte litt i heisen så folk skjønner at den er min, ler hun. Det er tre måneder siden Inger Lise tok med seg flyttelasset og flyttet noen kvartaler lenger ned i byen.
– Nå trives jeg kjempegodt her nede, men det tok noen uker før jeg fant meg helt til ro, og jeg lurte på hva i alle dager jeg hadde gjort for noe, ler hun.

Inger Lise Syvertsen hadde aldri sett for seg at hun i en alder av 85 år kom til å flytte. Alle foto: Kjartan Bjelland
Inger Lise Syvertsen hadde aldri sett for seg at hun i en alder av 85 år kom til å flytte.
Alle foto: Kjartan Bjelland

Skulle bæres ut

Det var nemlig tilfeldigheter som gjorde at hun valgte å flytte. Planen var egentlig at hun skulle bo i huset i Skippergata til hun måtte bæres ut, men sånn ble det altså ikke.
– Jeg hadde vært i denne leiligheten en gang tidligere siden jeg kjente hun som bodde her før meg. det er flere år siden, og da husker jeg at jeg sa at her kunne jeg tenke meg å bo, forklarer Inger Lise.

-Jeg er veldig glad i gult, og malte faktisk kjøkkenet mitt gult der jeg bodde før. Her har jeg holdt meg til friske gule detaljer, sier hun. Foto: Kjartan Bjelland
-Jeg er veldig glad i gult, og malte faktisk kjøkkenet mitt gult der jeg bodde før. Her har jeg holdt meg til friske gule detaljer, sier hun. Foto: Kjartan Bjelland

Før jul fikk 85-åringen tilfeldigvis høre at leiligheten skulle selges. Da var hun raskt på pletten.
-Det gikk veldig fort, og jeg fikk nesten ikke tid til å tenke meg om. Jeg kjøpte før huset ble solgt, forklarer hun. Det var ikke mange endringene som skulle til før Inger Lise følte seg hjemme i sin nye leilighet. En diger peis ble byttet ut med en peisovn i stua.

Fra stua har Inger Lise Syvertsen utsikt til Tresse og utover havna. -Jeg elsker å få med meg soloppgangen og solnedgangen. Foto: Kjartan Bjelland
Fra stua har Inger Lise Syvertsen utsikt til Tresse og utover havna. -Jeg elsker å få med meg soloppgangen og solnedgangen. Foto: Kjartan Bjelland

– Og også inne i galleriet mitt fikk jeg satt inn en peisovn slik at jeg ikke trenger sitter å fryse når jeg jobber, sier hun og viser vei inn i galleriet hvor hun har samlet egen og annen kunst.
– Jeg har aldri vært så glad i å ha fremme min egen kunst, men nå når jeg er blitt så gammel tenkte jeg at det ikke gjorde noe om jeg tok det frem, ler hun.

I galleriet har Inger Lise dekorert veggene med kunst. Det meste er bilder hun selv har malt. Foto: Kjartan Bjelland
I galleriet har Inger Lise dekorert veggene med kunst. Det meste er bilder hun selv har malt. Foto: Kjartan Bjelland

i6

Mange jern i ilden

85-åringen som har studert kunsthistorie og selv drevet med kunst så lenge hun kan huske, er aktiv på mange plan. Hun har atelier på Odderøya, trener to ganger i uken på Aquarama, er med i lesesirkel og venninnegrupper, for å nevne noe. Hun har med andre ord ingen planer om å pensjonere seg. Snarere tvert imot.
– Det har jeg ikke tid til. Jeg har altfor mye å gjøre. Jeg har nesten ikke tid til å sove en gang, sier hun og ler.

Nå Inger Lise skal slappe av, koser hun seg gjerne med en god bok i sofaen. Foto: Kjartan Bjelland
Nå Inger Lise skal slappe av, koser hun seg gjerne med en god bok i sofaen. Foto: Kjartan Bjelland

Inger Lise er glad i å ha besøk, derfor har hun i sin nye leilighet gjort plass til et digert spisebord med grønne eames design stoler til
-Jeg har alltid vært opptatt av kunst og form, og disse stolene ønsket jeg meg da jeg var ungdom, men hadde ikke råd. Men for ti år siden trengte jeg noen nye, så da tok jeg meg råd til disse, forklarer hun.

Inger Lise har vært opptatt av god design siden hun var ung. Disse stolene som hun kjøpte for mange år siden, er fortsatt like populære. Foto: Kjartan Bjelland
Inger Lise har vært opptatt av god design siden hun var ung. Disse stolene som hun kjøpte for mange år siden, er fortsatt like populære. Foto: Kjartan Bjelland

Design og Ikea

På de 250 kvadratmeterne som er fordelt på to plan, finnes en herlig miks av nytt og gammel. Noe Ikea, en del design. Foreløpig er det bare andre etasje som er innredet, men med tid og stunder har hun planer om å få litt orden oppe i tredje etasje også.
Som kunstner har Inger Lise alltid vært glad i farger, noe hjemmet hennes også bærer preg av. Lyse vegger og enkel, stram design er satt sammen med fargerike detaljer og møbler fra flere tiår.

Inger Lise Syvertsen kunne aldri bodd i et hjem uten farger. Foto: Kjartan Bjelland
Inger Lise Syvertsen kunne aldri bodd i et hjem uten farger. Foto: Kjartan Bjelland

For Inger Lise er farger det viktigste i et hjem. Hun tror aldri hun kunne bodd i et hjem uten farger.
-  Jeg kunne nok ikke det. Men jeg skjønner at folk er skeptiske, og ikke tør. Det er bare veldig synd. For fargene gjør oss glad, sier hun.

Inger Lise har plassert kunst overalt i sin nye leilighet. Foto: Kjartan Bjelland
Inger Lise har plassert kunst overalt i sin nye leilighet. Foto: Kjartan Bjelland

i13
Hun er også glad i å mikse nye og gamle møbler.
-Men jeg liker også å skille det litt. Slik som i bestestua – der har jeg bare gamle møbler som har gått i arv i familien min, og her har jeg også favorittfargen min grønn, på veggen, sier hun.

Inger Lise ligger ikke på latsiden, og har gjort plass til Mac-en ved vinduet. Foto: Kjartan Bjelland
Inger Lise ligger ikke på latsiden, og har gjort plass til Mac-en ved vinduet. Foto: Kjartan Bjelland
I bestestuen har Inger Lise samlet de eldste møblene hun har. -Det er her vi sitter og drikker champagne når vi har noe å feire, sier hun. Foto: Kjartan Bjelland
I bestestuen har Inger Lise samlet de eldste møblene hun har.
-Det er her vi sitter og drikker champagne når vi har noe å feire, sier hun. Foto: Kjartan Bjelland

Elsker utsikten

Det er ingen tvil om at 85-åringen har teft for å se hva som passer sammen. Dessuten følger hun godt med på hva som skjer på kunst- og interiørfronten.

Den gamle kommoden på badet har Inger Lise malt og dekorert selv. Foto: Kjartan Bjelland
Den gamle kommoden på badet har Inger Lise malt og dekorert selv. Foto: Kjartan Bjelland

– Jeg liker mye forskjellig, men synes det er litt trist med alle som skal ha alt likt. Sånn grå og hvite hjem kan være fine, men ikke når alle har det samme, sier hun. Noe av det 85-åringen setter aller mest pris på ved den nye leiligheten, er utsikten hun våkner og legger seg til hver dag.
– Det er fantastisk å se soloppgangen utover havet om morgenen og solnedgangen om kveldene. Jeg passer på å stå opp tidlig nok hver dag til at jeg får med meg at sola står opp. Bedre start på dagen finnes ikke.

Vi deler masse fin inspirasjon på Instagram

Kittelsen på nytt

$
0
0

De ble opprinnelig produsert på jernverket Cathrineholm utenfor Halden. Designeren Grete Prytz Kittelsen (1917-2010) kom fra den gamle gullsmedfamilien Tostrup, der hun lærte seg emaljering. Etter mye skryt på en utstilling i Milano i 1954, ble hun kontaktet av Cathrineholm. Det ga henne muligheten til å realisere ønsket om å skape et pent hverdagsdesign tilgjengelig for alle.  Kittelsen var solid plantet i forrige århundres designerelite.

«Stripes»-serien fra Grete Prytz Kittelsen relanseres nå av danske Imerco. Foto: Produsenten
«Stripes»-serien fra Grete Prytz Kittelsen relanseres nå av danske Imerco. Foto: Produsenten
«Lotus»-mønsteret ble brukt på Kittelsens boller, men ble tegnet av Arne Clausen. Hans familie har gitt danske Lucie Kaas lov å bruke det, som på denne keramikkbollen.
«Lotus»-mønsteret ble brukt på Kittelsens boller, men ble tegnet av Arne Clausen. Hans familie har gitt danske Lucie Kaas lov å bruke det, som på denne keramikkbollen.

Fra 1945 til 1960 var hun gift med arkitekt Arne Korsmo, og paret var gode venner med kolleger som Ray og Charles Eames, Mies Van De Rohe, Alvar Aalto, Frank Lloyd Wright og Jørn Utzon.

Rosenthal: Går man konkurs, trenger ikke det å bety slutten: Sprek 137-åring 

Grete Prytz Kittelsens originale boller fra Cathrineholm, produsert på 50- og 60-tallet. Lotus-mønsteret var laget av Arne Clausen. Foto: Geir Flatø
Grete Prytz Kittelsens originale boller fra Cathrineholm, produsert på 50- og 60-tallet. Lotus-mønsteret var laget av Arne Clausen. Foto: Geir Flatø

Cathrineholm ble lagt ned i 1970. I 2004 ble Kittelsens Kina-kolleksjon med to emaljeskåler og et fat relansert gjennom Norway Says og produsert fram til 2006. Hennes mest kjente produkt var Lotus-serien, der dekoren kom fra Arne Clausen.

Hans etterkommere har gitt produsenten Lucie Kaas lov å bruke mønsteret. Selv var Kittelsen slett ikke glad i mønsteret.  «Å, gud hvor jeg sloss mot disse lotusbladene den gang! Men husmødrene i Halden ville ha dem», sier hun i boka «Grete Prytz Kittelsen – emalje og design». Imerco, med 150 butikker over hele Danmark, relanserer på sin side hennes «Stripes»-kolleksjon denne måneden. Andre serier vil følge.

«Stripes»-serien fra Grete Prytz Kittelsen relanseres nå av danske Imerco. Foto: Produsenten
«Stripes»-serien fra Grete Prytz Kittelsen relanseres nå av danske Imerco. Foto: Produsenten

Opptatt av design?

Roy Leoni har fylt boligen med røde, grønne, blå og gule ting.
Dette er de hotteste lampene nå
Her er nyhetene fra årets møbelmesse i Stockholm

Hva med et nedsenkbart møterom for åpne landskap?

$
0
0

Skandinavisk design er et begrep fra 50-tallet, utløst av vandreutstillingen «Design in Scandinavia» i USA og Canada.

Siden er det blitt stående og er en god drahjelp for nykommere. Det vet gruppen Danish Design Makers å benytte seg av, når de bruker ordene dansk og design i navnet.

danskdesign
Veggene senker seg rundt Øivind Alexander Slaatto, i midten ved bordet. Når lamellene er nede, fungerer «Spaces» som et avlukke i det åpne landskapet.

– Vi har tradisjon for design i Danmark og får mye støtte, sier Thomas E. Alken.

Vi treffer ham på møbelmessen i Köln, der han viser frem sin egen «Sound Lounger». Prototypen er lagd i ask, men ideen er å skreddersy stolen etter kundens ønske om materiale, trekk, størrelse og innebygd lydsystem.

– Stolen skal lages i Danmark. Bestillingen skal ikke sendes til Østen for å settes sammen der, sier han.

Thomas E. Alken på plass i sin egen stol. «Sound Lounger» har innebygde høyttalere. Foto: Jonas Haarr Friestad

Akkurat det er viktig for denne gruppen av danske designere. De vil beholde kompetansen i sitt eget land, og de deler gladelig kunnskapen med hverandre.

Dette er tredje gang Danske Designmakere går sammen om en messeutstilling. 16 stykker denne gang, og nye inviteres stadig med.

Øivind Alexander Slaatto er en av deltakerne. Hans bidrag ble ferdig tre dager før messen åpnet.

– «Spaces» er et nedsenkbart møterom for åpne landskap, forklarer han.

I oppheist stilling fungerer innretningen som en lampe. Senkes lamellene ned, får du et sirkelformet avlukke med plass til seks personer. Der kan møter avvikles i fred og ro, før lamellene heves igjen.

Opptatt av design? Sjekk ut disse sakene:

Her er en sprek 137-åring
 Dette er supertrendy
Hot or not

KJØKKEN FØR og ETTER

$
0
0

Hei Nina fra Stylizimo her igjen. Som sagt så pusser vi opp vårt nye arkitekttegnende hus fra 1968. Sist viste jeg dere bilder fra vår stue, men i dag deler jeg noen FØR og ETTER bilder av vårt kjøkken og håper at det kan være til inspirasjon.

Kitchen_stylizimo

Kjøkkenet var i likhet med stuen et rom det ikke hadde blitt gjort noe med siden byggeåret i 1986. Furu var et gjennomgående tema, og på gulvet lå det røde fliser. Innredningen var også veldig slitt, så det var helt klart på tide med en oppgradering.

Etter at det gamle kjøkkenet ble demontert av noen som ville ha det på «Gis Bort» på Finn.no ( jada, det meste kan gis bort ), startet vi med og ta bort alle lister rundt vinduer, dører og gulv for å stramme opp uttrykket. Det ble brukt hjørneprofiler og sparkel for å få det listefritt rundt vinduer og dører. Etter at listene ble fjernet ble veggen helsparklet for å dekke over den gamle strien som var i rommet. Veggene ble så malt med LADY Pure Color 1624 Letthet ( en hvitfarge som er gjennomgående i huset, men unntak i noen rom )

KJØKKEN OG SPISEPLASS FØR:

Kitchen-before

SPISEPLASS ETTER:

Dining-area_kitchen

Panelen i taket på den ene dele delen av kjøkkenet ble erstattet med gips, og doble sorte takspotter ble satt inn som hovedbelysning. Trepanelen i taket over spisedelen beholdt vi, men ble lysnet noe slik at det ble likt som taket i stuen.

De røde gulvflisene ble fjernet, og for å få en pen overgang til stuen ble det lagt furugulv som fikk samme behandling som i stuen. Det vil si slipt og deretter behandlet med lut, hvitolje og en matt lakk. Furugulvet gir også litt varme mot de ellers kalde fargene på kjøkkenet.

KJØKKEN FØR OG ETTER:

Kitchen_BEFORE

Kitchen_after_stylizimo

Valget gikk på en sort kjøkkeninnredning fra JKE Design. Et valg vi ikke har angret på da det skapte en veldig god kontrast til alt det lyse i huset. Det fremstår også som både elegant og tidløst. Veggen som skaper omramming rundt kjøkkeninnredningen er av MDF og ble laget av kjøkkenmontøren som også var møbelsnekker.

Black-kitchen_stylizimo1

ET RIMELIG OG LITT ANDERLEDES ALTERNATIV TIL FLISER

Ønsket vårt var å ha noe mørkt bak vasken for å få messingkranen til å stå ekstra frem. Først tenkte jeg på sorte fliser som stod til den sorte kjøkken innredningen, men jeg kunne også tenke meg en liten hylle over vasken, og det var da jeg kom på ideen med å bruke kryssfinér for å få et mer helhetlig uttrykk. Jeg liker så godt mønsteret i kryssfinéren, og ved å bruke interiørbeisen Lady Pure Nature 9044 Kullsort kom mønsteret godt frem selv om den blir sort, noe som også gjør det mer levende og interessant.

Kitchen_black_700

Slik gikk jeg frem:

  • Kryssfineren (både platen og hyllen) fikk jeg kuttet til i den eksakte størrelsen hos byggvarehandelen.
  • Platene ble behandlet med interiørbeisen Lady Pure Nature 9044 Kullsort. Jeg penslet beisen på, men dro over med bomullsklut etter hvert strøk. Her valgte jeg å ta tre strøk for å få den helt svart.
  • Når beisen var tørket, penslet jeg på to strøk med Osmo Top Oil (hardvoksolje) for å gjøre overflaten vannavstøtende.
  • Den store platen festet vi til veggen ved bruk av skruer.
  • Hyllen på toppen ble limt til den store platen med trelim, og deretter festet med noen skruer fra toppen og ned for ekstra feste.
  • Alle skruene ble til sist malt sorte for å få de mindre synbare.

PS! Interiørbeisen kommer i flere farger, så om sort ikke passer hos deg, så kan kanskje hvitkalket eller en bruntone være lekkert?

DIY-backsplash-1

Foto: Nina Holst – Stylizimo / FØR bilder: Finn.no

Norsk hytte vekker internasjonal oppsikt

$
0
0

Venezia-biennalen regnes som verdens mest prestisjefylte arkitekturutstilling. Tilsammen elleve norske hytteprosjekter er plukket ut til årets biennale.

En av hyttene er eid av arkitekten Lars Hamran. Han har tegnet den selv, i samarbeid med sin kollega André Severin Johansen.

– Vi er selvfølgelig veldig stolte over oppmerksomheten og at prosjektet nå skal vises frem i Venezia, sier Johansen.

rødmerket.

Arkitekturbiennalen i Venezia

Arkitekturbiennalen i Venezia arrangeres de årene det ikke er kunstbiennale. Kunstbiennalen ble første gang avholdt i 1895, arkitekturbiennalen i 1980.

Mange land har egne biennalepaviljonger i Venezia, men Norge deler paviljong med Sverige og Finland. Den nordiske paviljongen, som sto ferdig i 1962, er en bygning tegnet av den norske arkitekten Sverre Fehn.

Årets arkitekturbiennale, som er den 15. i rekken, åpner 28. mai og avsluttes 27. november.

De norske, svenske og finske bidragene til årets biennale er kurert av chileneren David Basulto. Han er arkitekt og sjefredaktør av ArchDaily, verdens mest besøkte arkitektnettsted. Basulto har plukket ut bortimot 300 norske, svenske og finske prosjekter som han mener representerer «den nordiske ånd».

Basultos tematikk er basert på Maslows behovspyramide, med prosjekter valgt ut etter ett av følgende stikkord: «Foundational» (grunnleggende behov), «Belonging» (tilhørighet) og «Recognition» (anerkjennelse). Bare fullførte prosjekter, som er ferdigstilt i 2008 eller senere, er med.

Av de cirka 125 norske prosjektene som er plukket ut, er de fleste eneboliger og hytter plassert i kategorien «Recognition». Her er det også mye annet, som prosjekter for Nasjonale turistveger og Den Norske Turistforening.

Ny der gammel sto

Hytta i Laksvatn er inne i sitt andre leveår. Den ligger ved et ferskvann litt sør for Tromsø og er omgitt av skog og fjell og fjorder.

Lars Hamrans hytta i Laksvatn sto ferdig i 2014. Den minner på mange måter på hytta som sto der før, blant annet med ganske lik plassering og hovedform. Foto: Ivan Brodey

– Hele familien på fem trives veldig godt der. Vi bor i Oslo, men jeg kommer fra Tromsø, og har sterk tilknytning til hytteområdet spesielt og den nordnorske naturen generelt. Det vil jeg også at barna mine skal ha, forteller Lars Hamran.

Hyttetomten har vært i Hamran-familiens eie i fem generasjoner, takket være Lars Hamrans oldefar, som først kjøpte tomt på stedet.

– I 1942 ble det bygget en liten hytte der dagens hytte nå står. Den gamle måtte rives, men utformingen av den nye hytta har flere hint til den som sto der i 70 år. De mest fremtredende likhetstrekkene er takformen, hjørnevinduer og den utvendige kledningen, såkalte weatherboards, forteller Hamran, som mener gammelhytta var moderne for sin tid.

Vinduer hele veien rundt

Dagens weatherboards er tre cm tykke og 45 cm brede limtrepaneler, skrudd opp i hele lengder – svakt skråstilt og med overlapp.

Hjørnene er gjæret, altså skråskåret slik at de møtes i en spiss vinkel. Panelene er satt inn med milebrent tretjære, det samme som mange av stavkirkene ble impregnert med.

 I overkant går vinduene opp til himlingen. Vinduenes høyde varierer med hvilken funksjon de har, og er dessuten tilpasset landskapet rundt. Foto: André Severin Johansen
I overkant går vinduene opp til himlingen. Vinduenes høyde varierer med hvilken funksjon de har, og er dessuten tilpasset landskapet rundt.
Foto: André Severin Johansen

 

Hyttas stendere og losholter er synlige, fordi vinduene er limt direkte til dem. Det gjør at det ikke er behov for vinduskarmer. Glassflatene blir dermed større og naturen tettere på. Foto: Lars Hamran
Hyttas stendere og losholter er synlige, fordi vinduene er limt direkte til dem. Det gjør at det ikke er behov for vinduskarmer. Glassflatene blir dermed større og naturen tettere på. Foto: Lars Hamran

Fire store takvinduer, to på hver side av skråtaket av bølgeblikk, gjør det mulig å kikke på sol, skyer, stjerner, nordlys og andre himmelfenomener fra de tre soverommene i andre etasje.

De mange vinduene i første etasje går som en bord rundt hele hytta. Det gir lys inn fra alle kanter – og samtidig utsikt i alle retninger.

Vinduene er for øvrig limt til selve reisverket, noe som gjør at man unngår vinduskarmer, utforinger og lister. Stendere og losholter – som vanligvis skjules – utgjør vindusrammene.

– Vi ønsket at skillet mellom ute og inne skulle være minst mulig. Derfor valgte vi å ha mange vinduer – uten vinduskarmer. Det gir en følelse av å være nærmere naturen, sier Lars Hamran.

Innvendig kledning er ubehandlet og kvistfri furu, mens detaljer i interiøret har grønnfarger hentet fra landskapet utenfor. Den innvendige trappen, som er laget av ni stålplater som stikker ut fra kjøkkenets bakvegg, har eksempelvis en bladgrønn farge. Sofaputene har en mosegrønn nyanse.

Kledningen er laget av platelignende treverk, limtrepaneler eller weatherboards på fagspråket. Tykkelsen er 3 cm, bredden 45 cm. De er skrudd fast i hele lengder, svakt skråstilt og med overlapp. Foto: André Severin Johansen

Kompakt og smart

Hyttas grunnflate er på 35 kvadratmeter, mens det målbare arealet i andre etasje er 14 kvadratmeter. Arkitekt Hamran holdt seg under 50 kvadratmeter med hensikt, blant annet for å unngå energikrav.

– Hytta er først og fremst tilpasset våre behov og ønsker. Vi trenger ikke så stor plass, og er dessuten mye ute når vi er der oppe. Samtidig har vi ni sengeplasser, og andre løsninger som gjør at det er stort nok for to familier der, forteller Hamran.

Sittebenker og reoler er bygget av det som ble igjen av limtrepanelene – satt sammen og plassert på en måte som gjør at alt er funksjonelt, men plassbesparende.

Kjøkkenet og stua er atskilt av en tosidig vedovn og en reol som er laget av det som ble igjen av limtrepanelene til kledningen. Veggene er av kvistfri furu. Legg dessuten merke til trappa opp til andre etasje. Foto: Ivan Brodey
Kjøkkenet og stua er atskilt av en tosidig vedovn og en reol som er laget av det som ble igjen av limtrepanelene til kledningen. Veggene er av kvistfri furu. Legg dessuten merke til trappa opp til andre etasje. Foto: Ivan Brodey

At hytta har vekket mye positiv interesse, både i Norge og utlandet, skyldes flere ting, tror medarkitekt André Severin Johansen. Han tok selv noen flotte bilder av hytta en høstkveld det var stor nordlysaktivitet over Laksvatn.

– Hytta har tydeligvis både et utseende og en beliggenhet som tiltaler mange. Det setter vi naturligvis pris på. Vårt ønske var å lage en praktisk og fin hytte som står godt til landskapet, forteller han.

– Noe unikt for Norge

Det har trolig aldri skjedd før at så mange norske arkitekturprosjekter vises frem samtidig på samme sted. Årets arkitekturbiennale i Venezia teller mer enn 100 norske prosjekter i mange kategorier, som rasteplasser, boligkomplekser, eneboliger, skoler, kontorbygninger og konserthus.

Kuratoren David Basulto, arkitekt fra Chile og sjefredaktør for ArchDaily, har også funnet plass til elleve privateide hytter i  den norske samlingen av prosjekter.

Hytte Laksvatn, tegnet av Hamran & Johansen Arkitekter: Haja, er blant elleve hytter som er plukket ut til å representere norsk arkitektur på arkitekturbiennalen i Venezia. Biennalen åpner 28. mai. Foto: André Severin Johansen

Felles for mange av hyttene er at de er bygget i tre, at de ligger i fantastiske naturområder, og at de bevisst er tilpasset sine omgivelser, fastslår Nina Berre, arkitekt og direktør ved Nasjonalmuseets arkitekturavdeling.

– Det er ikke vanskelig å forstå at David Basulto har plukket ut denne type arkitektur til å representere «Recognition», som er en av de tre kategoriene utstillingen i den nordiske paviljongen er ordnet etter. Norske arkitekter har lange tradisjoner med å bygge i krevende terreng, og det kan, kanskje særlig fra folk med bakgrunn i tette byområder i verden, oppleves eksotisk å se enkeltstående bygninger med høy kvalitet satt inn i store friområder, sier Berre.

Hun kjenner ikke til at norske hytter har blitt vist frem på arkitekturbiennalen tidligere.

Snorre Stinessen har tegnet denne hytta, som er blant de totalt 11 norske hytteprosjektene som skal vises frem på arkitekturbiennalen i Venezia. Foto: Bent Raanes
Snorre Stinessen har tegnet denne hytta, som er blant de totalt 11 norske hytteprosjektene som skal vises frem på arkitekturbiennalen i Venezia.
Foto: Bent Raanes

– Men slike moderne hytter har ofte fått internasjonal oppmerksomhet i magasiner. Hyttene illustrerer arkitektens evne til å bygge i samspill med natur- eller kulturlandskapet, og de er ofte godt utført når det gjelder materialer, detaljering og håndverkskvalitet. Funksjonen eller romprogrammet – det enkle hyttelivet – er ikke like kompleks som mange andre byggeoppgaver. Konsept og arkitektonisk kvalitet kan derfor rendyrkes i større grad, sier hun.

Disse 11 norske hyttene vises frem i Venezia:

Hytte Laksvatn (Troms), 2014, Hamran & Johansen Arkitekter: HAJA

Hytte Lyngen (Troms), 2008, Stinessen Arkitektur

Manshausen Island Resort (Steigen), 2015, Stinessen Arkitektur

Hytte ved Femunden (Røros), 2015, Aslak Haanshuus Arkitekter

Log House (Oppdal), 2012, Jarmund/Vigsnæs Arkitekter

Split View Mountain Lodge (Geilo), 2013, Reiulf Ramstad Arkitekter

V-Lodge (Ål i Hallingdal), 2013, Reiulf Ramstad Arkitekter

Micro Cluster Cabins/Mikrolandsbyen (Larvik), 2014, Reiulf Ramstad Arkitekter

Hytte Norderhov (Ringerike), 2014, Atelier Oslo

Knapphullet (Sandefjord), 2014 Lund Hagem Arkitekter

Woody15 (flere steder), 2014, Marianne Borge

Interessert i bolig? Da kan vi foreslå disse sakene du kan fortsette med:

Nipsfritt selvbyggerhjem
Boen Gård er restaurert. Sjekk forvandlingen!
Fikk stoppet fellesvisningen

 

Lyst på enda mer inspirasjon? Sjekk ut vår instagram-konto: @abito.no0

De lager kunsten på veggene selv

$
0
0

Det var mens hun var hjemme med minstemann for to år siden, at Lisa fant tilbake til det hun alltid har elsket. Å tegne.

Familien på fire bodde da i Edinburgh på grunn av mannens jobb. Hun startet nettbutikk for å selge bildene hun laget.

Kunstnerdrøm

Før de dro, hadde Lisa sagt opp en stilling som administrativ assistent. Da de flyttet tilbake til Lura i Sandnes, var jobbmarkedet på bunn.

Lisa har anlagt en kontorplass i den ene enden av stuen. Her har hun det hun trenger for å drive med tegningen. Lampen har hun laget selv, av linstoff og materialer fra Biltema. Foto: Jan Inge Haga

For å ha noe å bedrive dagene med mens hun lette etter ny jobb, satset hun videre på nettbutikken.

– Jeg ble motivert av at folk likte og kjøpte det jeg laget, så jeg fortsatte, sier Lisa.

Lisa er glad i svart og hvitt.

Lisa er glad i svart og hvitt.

Hun er utdannet grafisk designer, og mannen drev med reklametegning før han begynte i it-bransjen.

Heller ikke han har klart å gi slipp på den kreative siden. Nå hender det rett som det er, at de sitter ved hver sin kontorpult i stua om kveldene for å lage nye kunstverk.

– Begges drøm er vel å kunne leve av å være kunstnere, men det er ikke bare-bare, sier Lisa.

Veggene i huset er utelukkende dekorert med deres egne bilder, og Lisa flytter gjerne om på dem eller bytter dem ut med nye verk.

Lisa ville ha noe å gjøre mens hun gikk hjemme og fant tilbake til en gammel interesse.
Lisa ville ha noe å gjøre mens hun gikk hjemme og fant tilbake til en gammel interesse.

Maler overalt

Som bildene hennes, er interiøret også i en enkel, minimalistisk stil.

Hun liker best svarte og hvite toner og har malt veggene i disse fargene og i gråtoner.

Døra i stua er blitt svart. Så varierer hun heller fargene på putene i sofaen.

Mannen til Lisa har en annen stil enn henne, men begges bilder har fått innpass i huset.
Mannen til Lisa har en annen stil enn henne, men begges bilder har fått innpass i huset.

– Jeg har fått dilla på å male, jeg maler overalt. På Instagram er jeg blitt inspirert til å male veggene i ulike farger for å skape flere soner i rommet, sier hun.

Hun hadde også tenkt å male gulvet hvitt, men var redd for at skitt ville vise for godt igjen. Dermed blandet hun to lyse gråfarger for å få nyansen hun ønsket.

 Jeg blir jo litt lei av mine egne bilder. Siden mye av markedsføringen min er gjennom bilder av hjemmet mitt på Instagram, er det også greit å variere litt.
Jeg blir jo litt lei av mine egne bilder. Siden mye av markedsføringen min er gjennom bilder av hjemmet mitt på Instagram, er det også greit å variere litt.

– Mannen min var i utgangspunktet veldig i mot å male golvet, men ble fornøyd da det var gjort. Rommet føltes mye lysere etterpå, sier Lisa.

De har også valgt lyse møbler, mye er fra Ikea.

Savnet å ha eget

I Edinburgh leide de bolig, og det var et savn ikke å ha noe eget.

– Jeg holdt på å bli sprø. Det var stygge møbler og teppe på badet. Det er herlig å eie sitt eget hus igjen, men jeg savner byen hver dag, sier Lisa.

På kjøkkenet har Lisa hengt opp armeringsjern fra Biltema. De fungerer som en oppslagstavle.
Peismuren har fått sitt eget kunstverk.

 

På en svart vegg på kjøkkenet har hun derfor skrevet Edinburgh med hjerte bak.

De leide ut huset mens de var borte. Før bodde de i Stavanger sentrum, men med to barn ville de ha noe roligere og mer barnevennlig.

Et av soverommene i huset. Også det er lyst, men med innslag av svart.
Et av soverommene i huset. Også det er lyst, men med innslag av svart.

Den perfekte beliggenheten føler de at de har fått på Lura, i huset de kjøpte i 2010.

Like ved huset er det både fotballbane og lekeplass, og barna har venner i nabolaget.

Huset ligger i en rolig gate på Lura i Sandnes, med lekeområder for barna like ved.
Huset ligger i en rolig gate på Lura i Sandnes, med lekeområder for barna like ved.

– Da vi kom tilbake fra Edinburgh, syntes vi det var så stille her. Det var jo ingen lyder.

I hagen er det sol fra morgen til kveld, og hvis det ikke er så fint vær, har de likevel fått et sted de kan være ute. Mannen til Lisa har bygd vegger og tak over deler av terrassen, slik at de har en krok som er beskyttet mot vær og vind. Her er det nå benk med madrass på, lys og bord.

– Vi er veldig fornøyde med både hagen og terrassen, sier Lisa.

Har forandret huset

Huset fra 1983 har tre etasjer. Før var det åpent i trappegangen fra første etasje og til kjelleren, men det kom såpass mye kulde fra den nederste etasjen at de valgte å bygge vegg rundt.

På barnas rom er det mer farger. Her er fem år gamle Lones rom.
På barnas rom er det mer farger. Her er fem år gamle Lones rom.

 

Også på rommet til ni år gamle Sanne har Lisas bilder fått plass.
Også på rommet til ni år gamle Sanne har Lisas bilder fått plass.

Kjelleren vil de på sikt legge parkettgolv i. Foreløpig rommer den mannens bilder, som et slags galleri.

Barna har egne tegnepulter på de mer fargerike rommene sine i tredje etasje, hvor de også har eget bad og en liten tv-krok.

Lisa liker svart og hvitt og har malt døren i svart. Fotografiet som er utgangspunkt for bildet på veggen, har hun tatt selv. Det er fra en skog i Edinburgh.
Lisa liker svart og hvitt og har malt døren i svart. Fotografiet som er utgangspunkt for bildet på veggen, har hun tatt selv. Det er fra en skog i Edinburgh.

Lisa er fornøyd med hva de har fått ut av huset, som før så ganske annerledes ut. Noen av veggene var for eksempel knallblå.

– Mange ble nok skremt fra å kjøpe huset, fordi innredningen var ganske gammeldags, sier hun.

Lisa er fra Sandnes, mens mannen er fra Randaberg.

Veggene i oppholdsrommet i første etasje er malt i nøytrale toner. Putene byttes ofte ut og liver opp.
Lisa liker svart og hvitt. Fotografiet som er utgangspunkt for bildet på veggen, har hun tatt selv. Det er fra en skog i Edinburgh.

– Her er vi midt mellom Stavanger og Sandnes. Og ved Ikea. Det er litt farlig og, sier hun og ler.

Hvis du vil følge Lisa på instagram, er navnet hennes lisakathdesign.

Interessert i interiør? Les mer her:
Derfor henger kongefamilien på utedoen
Norsk hytte vekker internasjonal oppmerksomhet
– Jeg har nok litt maskulin stil
Boligen er hele 32 meter lang

 


Nå får Ikea-bagen en kraftig makeover

$
0
0

 

De aller fleste norske hjem har Ikeas aller mest ikoniske produkt, handlebagen i blått og gult, i bruk et eller annet sted.

– Jeg elsker den blå posen. Alle bruker den. Enten det er til oppbevaring, på trening eller i butikken. Drømmen min ble å få lov til å gjøre noe med den, sier interiørdesigner Mette Hay ifølge en pressemelding fra Ikea.

Lanseres 2017

Det danske designhuset Hay og det svenske møbelhuset Ikea har inngått et samarbeid om fremtidens interiør. Planen er å utvikle en ny identitet knyttet til skandinavisk design.

 

Slik vi kjenner Ikea-bagen. Foto: Stella Grue Langset
Slik vi kjenner Ikea-bagen.
Foto: Stella Grue Langset

Avtalen gjaldt opprinnelig 35 produkter, men antallet har allerede steget til 70. Sofa, spisebord, benk, stoler, lamper, kontormøbler og et utvalg av tilbehør står på produktlisten.

De nye produktene lanseres høsten 2017.

Grå, hvit og grønn

Mette Hay fikk drømmen om å endre designet på den gode, gamle blå og gule handleposen oppfylt.

Mette Hay fikk drømmen om å endre designet på den gode, gamle blå og gule handleposen oppfylt. Foto: IKEA

– Det var utrolig sjenerøst av Ikea å la meg røre den. Men akkurat som hos Hay vil det øvrige tilbehøret være selve limet i kolleksjonen. Mange av møblene blir i grå, hvit og grønn, men blant tilbehøret kan vi leke mer med både farger og materiale, sier hun.

I 2015 hadde Ikea 375 varehus på tvers av klodens kontinenter. Over 800 millioner besøkende og nærmere to billioner nettbrukere.

Og noe helt annet:
Det er tull å vaske grillen
Dette bør du vite før du flytter hjemmefra
Har du godt nok drikkevann på hytta?
Ti ting i boden du bør kaste

Lyst på mer inspirasjon? Sjekk vår instagram-konto @abito.no

-Jeg blir fort veldig lei av farger

$
0
0

Camilla Haugen er ikke den eneste som innreder hjemmet sitt i sort og hvitt om dagen. Men det er ikke alle som klarer å innrede like personlig og varmt som det Camilla og samboeren har fått til. I den 40 kvadratmeter store leiligheten midt i Kvadraturen i Kristiansand har 27-åringen klart å gjøre leiligheten både helhetlig og spennende. Og det nesten helt uten farger.

Abito boligreportasje leilighet
Camilla har alltid vært interessert i interiør. Som liten laget hun skisser, og ommøblerte gjerne sitt eget og venninnenes rom.

-Vi har bodd her i ett år og en måned nå. Ting har falt på plass, og vi trives skikkelig bra, sier Camilla.
I tillegg til de 40 kvadratene som er leilighetens bruksareal, har Camilla og Ali en 36 kvadratmeter stor kjeller.
-Den er jo ikke inkludert i arealet, og er egentlig bare en stor bonus for oss. Den gjør at leiligheten ikke oppleves så liten, sier hun.

Abito boligreportasje leilighet
Camilla og samboeren totalrenoverte kjelleren, og fikk blant annet gjemt bort rør og ledninger som gikk langs tak og vegger.

-Vi har bodd her i ett år og en måned nå. Ting har falt på plass, og vi trives skikkelig bra
Camilla

Mange visninger

Da Camilla og samboeren var på leilighetsjakt for ett år siden, måtte de innom mange visninger før de fikk napp. Kom de over noe de hadde lyst til å legge inn bud på, var det alltid mange om beinet, prisen var feil eller leilighetene gikk over takst.
– Når man er førstegangskjøper og studenter, er det jo litt begrenset hva man kan få tak i. De fleste leilighetene som var innenfor vår prisklasse, gikk veldig mye over takst, forteller Camilla.

Abito boligreportasje leilighet
Alij og Camilla har i gjort om kjelleren til kombinert soverom og kontor

Ved en tilfeldighet kom de over leiligheten i Kristian IVs gate. Den ble annonsert som en ungdomsbolig, noe som betyr at boligsalget går gjennom kommunen.
Det er også visse kriterier som skal oppfylles for at man kan få kjøpe leiligheten. Det holder ikke bare at man vinner budrunden. Man må ha hatt bostedsadresse i Kristiansand de siste fem årene, være førstegangskjøper, og mellom 18 og 35 år.
– Det kalles » første bo», og er noe kommunen gjør for å hjelpe unge boligkjøpere inn på boligmarkedet, sier Camilla.

Abito boligreportasje leilighet
Camilla har en bachelorgrad i interiørdesign.
Abito boligreportasje leilighet
Abito boligreportasje leilighet

-Når man er førstegangskjøper og studenter, er det jo litt begrenset hva man kan få tak i.
Camilla

Så muligheter

Da hun og Alij var på visning i leiligheten, var den full av ting og møbler. Og ikke minst: fargevalget sto ikke helt i stil med Camillas kjærlighet for sort og hvitt. Men samboerparet klarte å se potensial i stedet for hindringer, og la inn bud på leiligheten allerede dagen etter.
– Det var faktisk bare meg som la inn bud den dagen. De andre som var interessert hadde ikke mulighet til å legge inn den dagen. Så da jeg la inn bud på prisantydning, turte ikke eier å takke nei, forklarer Camilla.

Abito boligreportasje leilighet
Spiraltrappen som går ned til kjelleren måtte paret spesialbestille fra utlandet.
Abito boligreportasje leilighet
Abito boligreportasje leilighet

Den gode takhøyden, en egen hage, og ikke minst potensialet paret så i kjelleren, var det som gjorde Camilla og Ali overbevist om at de hadde funnet en leilighet de ville komme til å trives i.
– Jeg falt pladask for hagen, jeg har alltid drømt om en egen hage selv om jeg vil bo i leilighet, sier hun.

Abito boligreportasje leilighet
På kjøkkenet har samboerparet ikke gjort annet enn å bytte ut håndtakene på kjøkkeninnredningen og henge opp noen ekstra hyller.

Abito boligreportasje leilighet

Det første paret gjorde var å rive ned alt som var på veggene. De leide inn malere som sparklet og malte leiligheten på nytt.
I tillegg gikk de i gang med å ferdigstille kjelleren.
– Også her ble alle vegger sparklet og malt. Det gikk også en del rør langs veggen og taket som vi fikk skjult, forklarer hun.

– Jeg falt pladask for hagen, jeg har alltid drømt om en egen hage selv om jeg vil bo i leilighet
Camilla

Abito boligreportasje leilighet

Abito boligreportasje leilighet
– Tidligere hadde vi soverom oppe. Det rommet lurer vi på om vi skal gjøre om til spisestue, sier Camilla.
Abito boligreportasje leilighet
Camilla kan gjerne bruke farger på puter og pledd.

Bachelorgrad i interiørdesign

Camilla har alltid vært kreativ, og som liten var hun alltid den som ommøblerte rommet sitt, og laget skisser på hvordan hun ville innrede. Kanskje var det ikke så mange som ble overrasket da hun ville ta en bachelorgrad i interiørdesign.

Alle foto: Sondre Steen Holvik
-Jeg liker det enkelt, og bruker lite farge på ting. Jeg blir fort veldig lei av farger, derfor holder jeg meg mest til sort og hvitt.Alle foto: Sondre Steen Holvik

– Det var ikke så vanlig med den type studier da, men jeg hadde en drøm om å få være med å innrede hus og bygninger, sier hun.
Foreløpig jobber Camilla med noe helt annet enn interiør, men hun ser ikke bort fra at hun etter hvert vil tilbake i bransjen.
– Kanskje i kombinasjon med en jobb i helsevesenet, ettersom hun trives veldig godt i jobben hun har på sykehuset.

Abito boligreportasje leilighet
Abito boligreportasje leilighet
Abito boligreportasje leilighet
I hagen har Alij og Camilla sol helt til den går ned om kvelden. At det fulgte med en egen uteplass med gressplen var noe av det vi falt for med denne leiligheten.

Ommøblering

Ommøblering og små justeringer står fortsatt på planen, og er noe hun koser seg med. Senest forrige uke flyttet samboerparet soverommet sitt ned i kjelleren.
– Leiligheten er jo ikke så stor, så den har jo sine begrensninger på hvor mye man kan ommøblere. Det blir helst til at jeg flytter rundt på nips og småting, sier hun.

Abito boligreportasje leilighet
-Vi ønsket oss en sentral leilighet, og med denne beliggenheten kunne vi ikke vært mer fornøyd.

For å varme opp det sort/hvite interiøret bruker Camilla gjerne farger på puter og tekstiler. I tillegg er hun glad i å bruke foto og plakater for å fornye og endre uttrykket.
– Jeg blir fort veldig lei av farger, men prøver å få inn litt grønne planter og noen andre små fargeelementer på tekstilene for å sette den siste, ekstra touchen.

Følg oss gjerne på Instagram for masse fin inspirasjon: @abito.no

Når Thea skal slappe av, tar hun jobben med hjem

$
0
0

-Jeg jobber egentlig alltid, men jeg elsker det jo, smiler Thea Wingaard.
Vi er på besøk i et stort hus i Vågsbygd fra 1952. For 1½ år siden kjøpte Thea første etasje i huset, og her trives hun som plomma i egget. De 69 kvadratmeterne er mer enn nok til at hun får utløp for sine kreative prosjekter. Enten det handler om å pusse opp og skape et stemningsfullt interiør, eller å designe nye kunstplakater til den lille bedriften hun og broren driver på hobbybasis.

810_9365
Thea Wingaard sin leilighet i tomannsboligen i Vågsbygd er innredet stilrent og grafisk, og med kontraster i svart og hvitt. Foto: Børre Eskedahl

-Jeg er grafisk designer og jobber i et reklamebyrå i Søgne. Det stortrives jeg med, men der jobber jeg naturligvis på oppdrag for kunder. Når jeg designer kunstplakater hjemme, bruker jeg mange av de samme teknikkene som jeg har med meg fra utdannelsen og jobben min. Men forskjellen er at jeg kan utfolde meg uten begrensinger, og det liker jeg, forklarer hun.

810_9307
Vegghyllen er en gave, ellers er interiøret en blanding av nytt og arvet. Foto: Børre Eskedahl

Grafisk stil

At Thea er grafisk designer kommer også til uttrykk i leiligheten, og hun synes det var en befrielse da hun som 23-åring fikk mulighet til å kjøpe sitt aller første hjem.
-Jeg har alltid vært interessert i mote og interiør, og hadde planlagt min første leilighet i hodet i mange år. Jeg visste hvordan jeg hadde lyst til å ha det, og hadde klare ideer om hva jeg liker og ikke, forteller hun.

810_9303
Det aller meste er i svart og hvitt, ispedd noen detaljer i natur. Foto: Børre Eskedahl
810_9330
Thea fant ingen bord hun synes passet, dermed fikk hun en snekkerkompis til å spesiallage dette. Foto: Børre Eskedahl

Så, da hun vant budrunden og fikk nøkkelen til leiligheten, bar det strake veien til malingsbutikken.
-Ja, hehe, jeg begynte å male samme dagen som jeg overtok. Jeg fikk heldigvis god hjelp, blant annet av min bror.

Sjekk hvordan Nina forvandlet soverommet: Soverom FØR og ETTER

810_9258
Thea tenkte på å bytte ut kjøkkeninnredningen, men etter noen strøk med maling ble den mye bedre, så nå lever den trygt noen år til. Foto: Børre Eskedahl
810_9256
Spiseplassen på kjøkkenet er ikke stor, men likevel hyggelig og funksjonell. Foto: Børre Eskedahl

810_9234

Heftig oppussingsjobb

Nå fremstår leiligheten stilren og grafisk i nesten gjennomgående svart, hvitt og grått. Men først måtte den altså gjennom en real oppussingsrunde.
-Det var veldig umoderne her, og alle gulvene, for eksempel, var burgunderrøde.

Hjemme hos Kristin Østebø: Bor på en av Venneslas høyeste topper.

810_9301
Gulvene ble slipt og lutet og de fleste veggene malt hvite. Siden budsjettet var begrenset, måtte hun gå for noen mellomløsninger, men de lever hun fint med.
-Jeg kunne gjerne byttet kjøkkeninnredningen, men det er utrolig mye man kan gjøre med maling. Og egentlig er jeg bare fornøyd med at jeg klarte å få meg en såpass stor leilighet siden jeg tross alt er førstegangskjøper og bor alene, sier hun.

810_9247
elv om leiligheten er stramt innredet, skaper detaljer som den gamle døra både varme og lunhet. Foto: Børre Eskedahl

Jobber hardt

Men Thea er vant til å jobbe for pengene, og når arbeidsdagen er over i Søgne, dra hun hjem til mac-en og designer kunstplakater.
-Jeg tar utgangspunkt i bilder som jeg leter meg fram til, og river dem sammen og bygger dem opp igjen digitalt. Det er utrolig spennende å jobbe med, og den følelsen når jeg skjønner at jeg er i gang med et design som blir bra, er helt fantastisk.

810_9242
Den gedigne drømmefangeren sørger for at det bare er hyggelige drømmer som slipper gjennom. Foto: Børre Eskedahl

Designet brukes stort sett på kunstplakater som hun selger via nettbutikken sin, men hun lager også litt puter og klær. Stilen er stram og grafisk, men også leken med et tydelig humoristisk uttrykk. Og det faller tydeligvis i smak.

810_9280
Thea lager kunstplakater som hun selger i egen nettbutikk, men enn så lenge er det kun et hobbyprosjekt. Foto: Børre Eskedahl

810_9294 810_9287

Sosiale medier er viktig

-For ett år siden hadde vi 80 følgere på Instagram, og nå har vi over 6000, så det er ganske kult at vi kan bruke sosiale medier til å markedsføre oss, sier hun.

810_9226
Det finnes mange lamper i samme stil som denne, og de trenger slettes ikke henges i taket. Rundt en knagg, er gjerne vel så stilig.

 

810_9349
Når jeg skal slappe av, sitter jeg ofte her i sofaen. Men selv om jeg ser en film på tv, blir jeg alltid sittende med mac-en, også. Så jeg jobber vel egentlig hele tiden, men det stortrives jeg med, sier Thea. Foto: Børre Eskedahl
810_9205
Når 25-åringen designer kunstplakater tar hun utgangspunkt i bilder som allerede finnes, men river dem fra hverandre digitalt og bygger dem opp igjen med særegne uttrykk. Foto: Børre Eskedahl

Men enn så lenge er det en hobby, på samme måte som interiør er det.
-Når jeg skaper ting her hjemme, kommer jeg i en deilig flytsone og glemmer omtrent både å spise og legge meg. Jeg tror rett og slett jeg er avhengig av å kunne utfolde meg kreativt for å ha det bra, avslutter Thea Wingaard.

Her har vi funnet frem til flere fine boligsaker

Atriumbyen

Ni eneboliger til maks én million kroner

Tidenes dyreste i Søgne – selger Silleviga

Her er Norges høyeste kvadratmeterpriser akkurat nå

 

Den hemmelige takhagen på Kjøita

$
0
0

-Vi ønsket å lage noe som skiller seg ut, sier arkitekt Maren Spilling i Ark-Net.
Kanalbygget er ett av tre leilighetsbygg i prosjektet som har fått navnet Secret Garden, og som skal bestå av 140 leiligheter. Mellom byggene skal det anlegges en hemmelig hage som blir et grønt og lunt samlingssted for beboerne og et visuelt uttrykk. Enn så lenge er det mest byggeaktivitet i området, og første byggetrinn, Kanalbygget, blir innflytningsklart til høsten.
Vi fikk ta en titt på en av toppleilighetene som nå begynner å ta form. Og ikke minst på den tilhørende terrassen, med vakker utsikt i alle himmelretninger. I disse dager er arkitektene i ferd med å legge siste hånd på verket.

Den store takhagen strekker seg langs hele langsiden av leiligheten, og har samtidig god skjerming for vind og innsyn fra veggen til naboleiligheten. Foto: Børre Eskedahl
Den store takhagen strekker seg langs hele langsiden av leiligheten, og har samtidig god skjerming for vind og innsyn fra veggen til naboleiligheten. Foto: Børre Eskedahl

-Vi har valgt å legge vekt på andre kvaliteter enn det som kanskje er vanlig i nye leilighetskomplekser. De fleste leilighetene har gjennomlys, og toppleilighetene har terrasser bygget som små takhager, forklarer arkitekten.

810_2387
Terrassen er på hele 100 kvadratmeter, men delt inn i soner for å gjøre den mest mulig intim. Foto: Børre Eskedahl

810_2391

810_2342 - Kopi

Bare fuglene får se

Den private takterrassen strekker seg langs leilighetens langside. På motsatt side skjermer veggen til naboleiligheten for både vind og innsyn. Det gjør at man er helt privat, og kan stå i utedusjen uten innsyn fra annet enn fuglene. Her er det innredet med tanke på både store selskaper og rolige hjemmekvelder.
-Uteområdet er absolutt en av leilighetens største kvaliteter, mener arkitekten.
Fra stua går man inn i sin egen suite med soverom, garderoberom og bad. Man kan ha gjester i stua, men likevel trekke seg tilbake til sitt private område, sier arkitekten.

810_2437 810_2413

Foto Børre Eskedahl
Benkeplaten på kjøkkenøya er italiensk marmor, mens vasken er i sort kompositt. Foto Børre Eskedahl

Marmorfliser uten sammenligning

Badet i suiten har italienske fliser lagt i fiskebensmønster. Det andre badet har storskala marmorfliser som hver målte 1,5 x 3 meter før de ble tilpasset. Et utfordrende arbeid for montørene.
-Mye av materialvalget er utenfor standard, og dermed ble håndverkerne utfordret til å gjøre ting de ikke var kjent med fra før.

810_1646
Sittegruppen rammer inne avslappingssonen på en innbydende måte. Det er fri utsikt over byen, men ikke innsyn. Foto: Børre Eskedahl
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og både belysning, materialer, farger og interiør er planlagt i sammenheng med hverandre. Foto: Børre Eskedahl
Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og både belysning, materialer, farger og interiør er planlagt i sammenheng med hverandre. Foto: Børre Eskedahl

810_1755

810_1564

810_1736

At 25-åringen er grafisk designer kommer også til uttrykk i leiligheten:  Når Thea skal slappe av, tar hun jobben med hjem

Lyset er avgjørende

Lyssettingen fikk også mye oppmerksomhet da arkitekt Maren Spilling og interiørarkitekt Helén Rosvold Andersen skulle klargjøre leiligheten for eierne, som ikke har rukket å flytte inn ennå.
-Det er viktig å planlegge lyset slik at det ikke blir helt jevnt, men skaper et samspill mellom lys og skygge. Samtidig er det viktig å finne ut hvordan rommene skal brukes og hvor møblene skal stå, før man bestemmer lyssettinger, forklarer interiørarkitekt Rosvold Andersen, og fortsetter:
-Og veggfargene må også lage de riktige kontraster mellom fargen, belysningen og det naturlige lyset.

810_2456
Legg merke til fargen som strekker seg over hele rommet. En stilig løsninger som arkitekt Spilling mener vi kommer til å se mer av fremover. Foto: Børre Eskedahl

810_2443

 

810_1684
Veggfargene er todelte i allrommet. Lyset som kommer naturlig inn fra takhagen forsterkes av en lys veggfarge i kjøkkendelen. Men så er det valgt en mørkere farger som definerer stuedelen og omfavner den på en lunere måte.
-På noen av soverommene er det malt med samme farge på veggen, himlinger og listverk. For å slippe inn naturlig lys, er foringene hvitmalte, forklarer Spilling og legger til at denne måten å male på kommer til å bli mer utbredt i fremover.

Bli med hjem til Camilla Haugen i Kvadraturen: -Jeg blir fort veldig lei av farger

810_2447
De enorme marmorflisene målte 1,5 x 3 meter hver før de ble tilpasset. Foto: Børre Eskedahl
810_2440
Fliser i fiskebensmønster er både annerledes og lekkert. Foto: Børre Eskedahl.

810_1821

«Once in a lifetime»

Maren Spilling, som har jobbet som arkitekt siden 2007, forteller at oppdraget hun og arkitektkollegaene Erik Asbjørnsen og Janicke Jebsen Vinje fikk med å tegne Secret Garden, er en sjelden opplevelse.

810_2465

Denne lampen er bare en av mange lekre detaljer i leiligheten. Foto: Børre Eskedahl
Denne lampen er bare en av mange lekre detaljer i leiligheten. Foto: Børre Eskedahl

-Ja, det er et «once in a lifetime»-oppdrag. Og i akkurat denne leiligheten har vi fått designe så detaljert at det omtrent bare er tannbørsten som mangler, sier Spilling.
Mange av materialene og møblene er spesialbestilt fra flere steder i Europa.

810_2409
Foldedøren mellom kjøkkenet og terrassen er en spenstig løsning som ikke er særlig utbredt ennå. Foto: Børre Eskedahl

810_2400 810_2346
-Men det gjemmer seg også noen Ikea-detaljer og småting fra billigbutikker blant interiør i høyere prisklasse. God smak og gode løsninger handler ikke alltid om penger. Og nettopp det gjør det utrolig moro å jobbe med slike prosjekter, avslutter arkitekt Maren Spilling i Ark-Net.

Her har vi funnet frem til flere fine boligsaker :

Lurer du på når det er mest lønnsomt å kjøpe bolig?

Flytting er risky. Slik unngår du at flyttelasset kommer i feil hender

Kristin Østebø bor på en av Venneslas høyeste topper.

220 kvadrat er fordelt på to etasjer – og ingen går oppi hverandre

$
0
0

Marit Salte Hovstad har i snart ett år bodd i en av de 45 leilighetene, som er i regi av Smedvig Eiendom.

– Det er brukt gode materialer, som kan eldes med verdighet. Arkitekturen gir mening, og man får en villafølelse selv om man ikke bor i en villa, sier hun.

Lyst og stort

Marit jobber selv som finansdirektør i Smedvig og hadde derfor god kjennskap til Holmegenes da hun i fjor skulle flytte fra et hus på Vannassen i Hillevåg.

Marit sitter ute på terrassen så sant det er varmt nok. Om ettermiddagen slipper solen inn. Foto: Jonas Haarr Friestad
Marit sitter ute på terrassen så sant det er varmt nok. Om ettermiddagen slipper solen inn.
Foto: Jonas Haarr Friestad

– Jeg vurderte også på andre alternativer, men falt for denne leiligheten. Både på grunn av lyset, størrelsen og grøntarealene utenfor. Det er en god plass å være. Jeg blir glad når jeg kommer inn inngangsdøren og ser alt det grønne utenfor gjennom det store vinduet i stuen, sier hun.

På kjøkkenet skal det med tiden komme to kafébord som Marit har tegnet selv. I hjørnet står morens gamle settebord i teak. Foto: Jonas Haarr Friestad

Med to barn på 18 og 19 år var det en fordel med god plass. De tre bor på 220 kvadrat fordelt på to etasjer. I underetasjen har barna soverom, eget bad og kjellerstue.

Marit har valgt å sette inn hyller i tre på kjøkkenet for å skape varme til det hvite interiøret. Urter må hun alltid ha i vinduskarmen. Foto: Jonas Haarr Friestad

– Alle kan bruke huset uten at vi går oppi hverandre. Ungene kan ha venner på besøk uten at det høres oppe, sier Marit.

Kjellerstuen er nemlig lydisolert. Det var egentlig åpent mellom trappenedgangen og kjellerstuen, men i samråd med barna valgte Marit å sette opp en glassvegg med dør i.

Slik beholdt de også det gode lysinnfallet i kjelleren, som sprer seg på en takhøyde på nesten tre meter.

Skapte varme

Også i første etasje er det ekstra takhøyde, og eggehvite vegger som gir en lys følelse.

Marit har alltid likt en litt etnisk stil. Vasen i messing er fra Tom Dixon. Foto: Jonas Haarr Friestad
– Siden jeg er fra Jæren, må jeg ha ei ku på veggen, sier Marit om bildet av Per Rosenberg. Foto: Jonas Haarr Friestad
Detaljer i skinn gir varme til hvite vegger. Foto: Jonas Haarr Friestad

Samtidig har Marit prøvd å skape en lun stemning med interiøret. Blant annet med gardiner.

– Jeg kom fra et hus uten gardiner. Der var det lavere under taket og mørkere golv, så det passet ikke helt med gardiner der. Men her hørtes det ut som jeg stod i en kirke for folk jeg snakket med i telefonen. Så jeg forstod at jeg måtte ha gardiner. Det var 25 år siden jeg hadde vært borti det, sier Marit og ler.

Marits soverom er malt i en gråfarge. Her har hun direkte utgang til terrassen. Foto: Jonas Haarr Friestad
Marits soverom er malt i en gråfarge. Her har hun direkte utgang til terrassen.
Foto: Jonas Haarr Friestad

Detaljer i skinn, messing, tre og terrakotta gir også varme til de hvite veggene. Flere av interiørelementene er gamle, danske designklassikere fra femtitallet.

– De er laget av materialer som holder lenge. Dessuten er det møbler jeg håper ungene har lyst å arve, sier Marit.

Favorittsitteplassen var der fra før, en bred vinduskarm hvor hun kan kikke ut på det grønne fra stuen.

– Jeg skal ha en pute i karmen så jeg kan sitte her og spise frokost. Det blir fantastisk, sier hun.

Marits barn har soverom i kjelleren. Datteren har valgt å ha det hvitt og lyst. Foto: Jonas Haarr Friestad
Både inne og ute omgir Marit seg med planter og blomster. Foto: Jonas Haarr Friestad

På kjøkkenet venter hun på to små bord med marmorplate som hun har designet selv.

– Jeg fant ut at med bare tre personer som bor her, trenger vi ikke et stort spisebord på kjøkkenet i tillegg til det i stuen. Da er det bedre med to små bord man kan flytte på og gå mellom, som assosiasjoner til en fransk kafé.

Marit fant ikke bordene hun var ute etter, men tegnet dem selv og har fått noen til å lage dem.

Personlig preg

I tillegg har hun gjort innredningen personlig ved å ta med ting fra barndomshjemmet. Morens sybord for eksempel, og et gammelt settebord i teak.

Marit Salte Hovstad liker å bo nær sentrum. Foto: Jonas Haarr Friestad
Marit Salte Hovstad liker å bo nær sentrum.
Foto: Jonas Haarr Friestad

Hun har også brukt gamle messinghåndtak fra barndomshjemmet på garderobeskapene i entreen. Disse har hun også malt i en lys, varm brunfarge for å skape kontrast og varme til de hvite veggene ellers i huset. Soverommene i denne etasjen har hun i samråd med en interiørekspert valgt å male i en gråfarge, også det for å gjøre det lunere.

Leiligheten går over to etasjer og er til sammen på 220 kvadrat. I den øverste etasjen er det stue med spiseplass og flere sitteplasser. Foto: Jonas Haarr Friestad
Leiligheten går over to etasjer og er til sammen på 220 kvadrat. I den øverste etasjen er det stue med spiseplass og flere sitteplasser.
Foto: Jonas Haarr Friestad

– Utvendig er det brukt materialer i tre, grått og jordfarger, så jeg har forsøkt å holde meg til den paletten, sier hun.

I tillegg har hun brukt grønne planter både inne og ute.

– Jeg vokste opp med hage og foreldre som var medlemmer i hagelaget, så jeg har måttet lære litt om planter. Jeg elsker blomster og må ha grønne elementer inne. Blomster er lettere å innrede med enn planter, synes jeg. Jeg kjøper gjerne noe som står en stund, så jeg slipper å kjøpe nytt så ofte.

Marit bor i den underste av de tre leilighetene. I boligområdet finnes det 45 leiligheter. Foto: Jonas Haarr Friestad

Til tross for de grønne fingrene, savner hun likevel ikke å ha egen hage. Den overbygde terrassen på 39 kvadratmeter gir stor nok plass til å boltre seg på ute, og så sant det er fint vær setter hun seg her. Med tiden skal det henges opp hengekøye her og kjøpes inn spisebord i tillegg til sittegruppen som allerede står framme.

– Det er også masse natur og grønt rundt huset. Det er likevel ikke langt til sentrum, som jeg er veldig glad i. Det er noe av det jeg setter mest pris på med å bo her, sier Marit.

Lyst på med boliginspirasjon? Her får du flere kule saker:

Denne hytteidyllen kan du leie – helt gratis

Det var mange som rynket på nesen da hun valgte svart interiør. Selv har hun aldri angret.

Elen forelsket seg i huset på et blunk, men fikk kjapt mye å gjøre

For mer inspirasjon – følg oss på Instagram: @abito.no

Viewing all 37 articles
Browse latest View live